Skjebnemøtet på Finnsnes fredag om strømforsyning til Nord-Senja, der nett-giganten Arva møtte et tyvetalls bedrifter i sjømatnæringa, andre næringslivsaktører og Senja kommune, ga noen svar, men ikke nok til å roe gemyttene. Tvert imot var det amper stemning i møtet, som heller ikke munnet ut i noe konkret. Det er dårlige nyheter.
I realiteten handler dette om hele den framtidige samfunnsutviklinga på Nord-Senja, der strømforsyninga nå er den store bremseklossen. Så krevende er situasjonen at store prosjekter er satt på vent, og allerede er viktige bedriftsetableringer tapt for Senja. Dette er en helt uutholdelig situasjon, og nå krever både næringsaktørene, spesielt i oppdrettsnæringa, og lokalpolitikerne fortgang i utbygginga av det livsviktige kraftnettet. Blant de som har frontet saken er Husøyas allestedsnærværende Rolf Bjørnar Tøllefsen. Høyre-politikeren, rederen, næringslivstoppen og deltakeren i Folkebladets julekalender "Nissorama", krever store, harde pakker fra staten og nettgiganten Arva for å gi støt til fortsatt utvikling og framgang på Senja. Mer strøm, stabil strøm og overkommelige priser er det hundre prosent legitime kravet.
Senja-ordfører Tom-Rune Eliseussen (Sp) sa til Folkebladet onsdag at den stadig mer påtrengende strøm-mangelen på øya framstår «distriktsfiendtlig». Han har rett!
Bakgrunnen er det faktum at sjømatnæringa og andre aktører på Nord-Senja selv må betale anleggskostnader for utbygging av distribusjonsnettet fra «huben» i Stønnesbotn. For aktører i Senjahopen betyr det 80 millioner kroner, for Husøy 40 millioner. Den første aktøren som bestiller strøm, blir sittende igjen med hele regninga.
Denne helt absurde situasjonen betyr at hotellplanene til Rolf Bjørnar Tøllefsen på Husøy og planlagte utvidelser hos Br. Karlsen blir — i beste fall, satt på vent til etter 2026. I Senjahopen blir en fabrikk for videreforedling av restråstoff til 400 millioner kroner nå i stedet satt opp på Værøy, og Senja går dermed glipp av 10-12 arbeidsplasser.
Det er ei lovendring fra 2019 som gjør at de private aktørene selv må ta store deler av regninga. Konsekvensene er enorme for de små og sårbare samfunnene på Senja. Ordfører Eliseussen har helt rett i at dette framstår distriktsfiendtlig, fordi vår region straffes for lange avstander og få aktører å dele regninga på. I Oslo-regionen og andre mer sentrale deler av landet er slike problemstillinger ikke tema, fordi avstandene er korte og aktører som etterspør strøm ligger «vegg i vegg». I nord "er de lange avstandene kommet for å bli", som han sa en kjent nordlending, og derfor må et annet regelverk gjelde for Senjahopen og Husøy og andre levedyktige lokalsamfunn enn for Økern, Bryn og Ellingsrud.
Så her må det ryddes opp politisk. Og Senja-ordføreren retter i realiteten pekefingeren mot sentrale politikere og egen regjering. Den nordnorske nett-giganten Arva kan gjerne være skyteskive, og sikkert kritiseres for at det går tregt med utbygging av viktig infrastruktur. Men regler og forskrifter må endres politisk.
Nå gjelder det å få fortgang i bygginga av ny linje fra Bardufoss til Finnfjordbotn, og ny linje fra Brensholmen via Stønnesbotn til Silsand — som det er søkt om konsesjon for. Linja fra Finnfjordbotn til Silsand gikk lynfort å bygge i fjor. Dersom konsesjonen er klar til våren, signaliserer Arva at de kan komme i gang raskt.
Å bygge kraftnett er krevende. Men det er åpenbart at «noen» har forsovet seg på Nord-Senja, og ikke har sett hvilken rivende utvikling som skjer spesielt i sjømatnæringa. Forsovelsen er i all hovedsak et politisk ansvar. Og det er et politisk ansvar å våkne opp, få fortgang i utbygginga — og sørge for at aktørene i næringslivet ikke blir straffet så urimelig hardt som det nå ser ut til.
De straffes faktisk dobbelt — de må utsette planer — og betale selv!