Undertegnede eier ingen lakseaksjer. Jeg har imidlertid vært en del av sjømatnæringa i snart 30 år. Kontorsted er den samme som da jeg startet, jeg eier og driver en tradisjonell hvitfiskfabrikk. Fiskebruket i Botnhamn ble bygd i 1972, og på vår lange vei har vi også vært involvert i lakseoppdrett tidligere.
I 2019 ble det gjennomført en offentlig utredning som foreslo grunnrenteskatt overfor norsk oppdrettsnæring. Denne skatten ble ikke innført — men det ble på Stortinget inngått et bredt forlik der det ble vedtatt en produksjonsavgift pr. kilo produsert laks.
I 2022 har regjeringen Ap/Sp ombestemt seg, de trenger mer penger sier de, og laksenæringa kommer igjen i fokus. I media trekkes det stadig frem alle milliardærene som bør ha råd til å betale mer skatt. Men kanskje er ikke saken riktig så enkel som den ser ut til? Når forliket på Stortinget medførte en produksjonsavgift — er det ikke på sin plass å diskutere denne avgiften hvis man nå skal innføre en ny? Vi kan uansett slå fast at det er feil at ikke lakseoppdretterne betaler både skatter og ekstra avgifter.
Først vil jeg påpeke noe komplisert. Lakseoppdretterne har en kvote — benevnt som stående biomasse, forkortet MTB. Grensen gjelder den maksimale mengde fisk de har til enhver tid. Hvis de er nært grensen og slakter 500 tonn så kan de produsere nye 500 tonn. Dette innebærer at en MTB på 5.000 tonn kan gi en årlig produksjon på for eksempel 8.000 tonn. Derfor tar finansdepartementet feil når de sier at det er bare de aller største oppdretterne som må betale grunnrenteskatten. Hva som sies i media er en ting, men hvis også Stortinget feilinformeres så vil det gå noen alarmer et sted.
Finansminister Vedum presenterer den nye grunnrenteskatten som en distriktssak fordi kommunen skal få halvparten av skatten. Men vent nå litt — hvordan var nå det totale bildet for kommunene? Jeg er innbygger i Senja kommune og står på en varaliste til nettopp Vedum sitt parti slik at jeg av og til må møte i kommunestyret.
Kommunen fikk i 2021 utbetalt over 26 millioner fra havbruksfondet. Dette er forresten ikke et fond med avkastning eller utjevning av midlene over år. Det er en direkte utbetaling fra Staten når lakseoppdretterne kjøper ny vekst. Staten gjennomfører auksjon der den som betaler mest får kjøpe vekst. Dette skjer fra en total ramme der myndighetene eksempelvis har bestemt at det kan tillates tre prosents vekst det kommende året.
Dagen etter at statsministeren og finansministeren holdt sin pressekonferanse om sin nye grunnrenteskatt så falt lakseaksjene på børsen med 55 milliarder kroner — og ytterligere litt de påfølgende dagene. Bare her i Nord-Norge er det rapportert om avlyste investeringer i en rekke små fiskevær og bygdesamfunn på over ti milliarder kroner. Papirverdier (endring i børs-kurs) sier noen media. Så mye har de skjønt av den nye skatten. Vi får et av svarene om ikke så lenge når Staten skal gjennomføre sin neste auksjon av ny laksevekst.
Regjeringen har gitt klar beskjed, det er ikke lenger så viktig med oss på kysten, det er tydeligvis helt greit å skufle på mer kull i forhold til sentraliseringen
Jeg er ikke mer kvalifisert enn andre til å gjette på et tall — men la oss si at Senja kommune som fikk 26 millioner sist vil få bare ti prosent neste gang (det kommer et år mellom her, så det er ikke 2022 jeg snakker om, men 2023). Det er merkelig at selveste statsministeren og finansministeren tillater seg å presentere dette som en distriktssak som skal styrke kommuneøkonomien. Jeg er veldig redd for at Senja kommune får en kraftig minus her, nedgangen i utbetalinger fra Havbruksfondet blir langt større enn det staten vil dele med oss fra den nye grunnrenteskatten.
Er det virkelig noen med bakkekontakten i orden og bare litt kjennskap til laksenæringa som tror at aktørene er villig til å betale like mye for å kjøpe ny vekst nå som grunnrenteskatten foreslås av regjeringen?
Men vanlig skatt, produksjonsavgift, ny vekst ved statlig auksjon og grunnrenteskatt er ikke det eneste laksenæringa den senere tid har blitt servert fra myndighetene. Det er også gjort en svært stor endring i grunnlaget for verdsettelse av laksekonsesjoner. De som begynte med å bære mat til laksen på sin egen rygg (ja, det var faktisk slik) på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet; de fikk tillatelse (konsesjon) vederlagsfritt til Staten. Senere kom skatteetaten inn og sa at de første konsesjonene minimum måtte verdsettes til fem millioner i regnskapet. Se for deg en oppdretter som 40 år senere har skaffet seg fire konsesjoner (til forskjellig pris oppover årene) og som ikke får en rasjonell drift på den ene lokaliteten og heller ikke får fulle uker på sitt slakteri.
Det er veldig effektivt dersom vedkommende over noen år byr mye på en statlig auksjon for å få de siste prosentene han trenger for å få en god drift. Det største beløpet som er betalt for slik tilleggsvekst — det legger nå staten til grunn for sin verdsettelse av alle konsesjoner. Jeg er økonomiutdannet, det er helt feil å legge prisen på et lite tillegg på tre prosent til grunn for verdsettelsen av konsesjonene. En skattemessig verdi på over 200 millioner pr. konsesjon innebærer at formuen til den enkelte eier skyter i været — den blir rett og slett hinsides stor.
Det er konkrete eksempler på bedrifter som har brukt 40 år på å bygge en regnskapsmessig egenkapital på 300 millioner — og nå skal plutselig eierne formuesbeskattes med basis i 1,5 milliard. Men merk dere en ting til — dette gjelder private selskaper (AS) og ikke de børsnoterte selskapene (ASA) — fordi de formuesbeskattes av børsverdien.
Var det virkelig styrking av distriktene finansminister Vedum sto og pratet om på Debatten på NRK? Vedum kan jo forsøke å formuesvurdere hus og leiligheter i byene på den høyeste kvadratmeterpris som noen i Norge har betalt. Det ville blitt sultestreik utenfor Stortinget.
Media og politikere må gjerne for min del fortsette å diskutere skatten overfor laksebaronene som noen ynder å kalle de. Vi lever heldigvis i et fritt land der man kan være imot hele næringa hvis man ønsker det. Men distriktsbygging blir det ikke. Når toppene i Norge er så grenseløst naive at de ikke venter på å se effekten av produksjonsavgiften først, men bare peiser på året etter med en radikalt endret formuesvurdering og året etter der foreslår å innføre en grunnrenteskatt på 40 prosent og ikke tror at dette får svært store konsekvenser — da blir jeg voldsomt skuffet.
Kommunestyrene rundt om i landet i laksekommunene — de vil få utbetalinger fra Havbruksfondet også i 2022 — fordi det er basert på kjøp av vekst i 2021. Noen vil derfor tro at dette går helt fint. Men så kommer bråbremsen når alle fire tiltakene får sin fulle effekt om ett år eller to.
Nord-Norges største avis kaller det på lederplass «sutring fra lakseoppdrettene». Hvis det virkelig er noen som tror at Fredd Wilsgård, Rita Karlsen, Odd Bekkeli, Tore Lundberg, Line Ellingsen, Inge Berg for å ta noen nord norske eiere i laksenæringa — kommer til å bekymre seg for den lønnskontoen de selv kjøper melk og brød for, så tar de kraftig feil. Dette handler om gleden og muligheten til å skape noe i fiskeværene på kysten. Dette handler om det motsatte av det Vedum og Støre hevder, det handler om samfunnsbygging og kommunal økonomi. Har de virkelig glemt de enkle gamle læresetningene; når det regner på presten så drypper det på klokkeren? Ringvirkningene fra oppdrettsnæringa er åpenbart mye mer synlig her i utkanten enn i Oslo-gryta.
Skatt skal vi selvfølgelig diskutere, og alle regjeringer vil finne på noen større eller mindre justeringer. Men å endre på fire så sentrale rammebetingelser samtidig — det mangler rett og slett sidestykke. Vi vet ikke konsekvensene av dette, vi bare aner at det blir ille. Norske båtbyggerier, lokale entreprenører, tomteeiere (inkludert dyre kommunale industriområder) og mange flere bransjer har allerede fått sine avlysninger.
Mange politikere på alle nivåer bare trakk på skuldrene når familieeide oppdrettere prøvde å reise en debatt omkring et totalt endret grunnlag for vurdering av formuesskatten. De trodde det var sutring. Men jeg blir her ute i Botnhamn. I fiskeindustrien tjenes det såpass lite penger at misunnelsen har ikke nådd oss. Like skatteregler og forutsigbarhet overfor næringslivet er åpenbart et forlatt stadium.
Fjordene våre ligger fortsatt der. Jeg spår på ingen måte at laksenæringa blir borte. Det er vekstkraften og mulighetene for å investere og utvikle seg man bremser så kraftig. En god del familieeide oppdrettere vil rett og slett ikke få regnestykket til å gå opp, og når børsnoterte selskaper har et annet formuesgrunnlag og utenlandsk eide selskaper ikke skal betale formueskatt så blir konsekvensen færre familieeide selskaper.
Det handler ikke om vilje hvis man nærmer seg 80-90 prosents skatt (22 prosent +40 prosent pluss det store utbyttet man må ta for å betale formueskatten). Regjeringen har gitt klar beskjed, det er ikke lenger så viktig med oss på kysten, det er tydeligvis helt greit å skufle på mer kull i forhold til sentraliseringen.
Det er som kjent for sent å snyte seg når nasen er borte.