Når en kurv norske jordbær koster oss i nord 80 kroner, og en brokkoli-kvast snart dobler et ordinært middagsbudsjett, er det ikke bare å forholde seg til kostholdsrådene om å spise mer frukt og grønt. Det økte kostnadsnivået på matvarer har gjort det overtydelig at folkehelse og fedmeproblematikk ikke er politikernes hjertesak.

Da hadde de rent faktisk tatt grep i forhold til åpenbare logiske brister i avgiftsregimet, som har stor betydning for prising av varene.

Det kunne de for eksempel ha gjort i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, etter at de nordiske kostholdsrådene ble presentert. Hvis det skal tas sunne valg, bør vi bokstavlig talt bruke prispolitikken som en «gulrot» for å kjøpe grønnsaker og frukt. Det ville vært et sterkt signal til oss alle.

Vi har mer inntrykk av at beslutningstakerne ikke synes det er deres business, selv om det også har en miljømessig side. Velmente råd er ikke alltid nok når vi ønsker å påvirke et uheldig forbruksmønster, noe også Dagfinn Høybråtens barske røykelov etter hvert ble et stjerneeksempel på.

Vi er tilhenger av gulrot i stedet for pisk, og mener momsen på frukt og grønt bør justeres ned. Ikke minst er det viktig for at alle skal ha råd til å gjøre de riktige valgene.

Da må vi øke appetitten på frukt og grønt og gjøre de kloke valgene tilgjengelig for alle

Kostholdsrådene er riktig nok råd, så det er fritt fram å spise eksempelvis mer rødt kjøtt enn anbefalt. Men i bunnen for våre prioriteringer bør det ligge opplyste valg og valid forskning. Samtidig er det altså viktig at det ikke skapes klasseforskjeller, der noen rett og slett ikke har råd til grønnsaker og frukt.

Regjeringspartiet Ap kan for eksempel lene seg på partiets ledestjerne, tidligere statsminister og WHO-sjef Gro Harlem Brundtland, som mente at alt henger sammen med alt. Hun var ikke bare opptatt av miljøutfordringene, men gjorde heltemodige forsøk på å tøyle den mektige sukker- og tobakkslobbyen.

En del av de største pengestrømmene ble og blir skapt av vår tilbøyelighet til avhengighet. Mye har skjedd siden den tid, men det ser ikke ut til at vi har klart å ta tak i noen åpenbare sammenhenger. Gjerne uten å moralisere, men med håndfaste politiske tiltak, som å fremme fysisk fostring og sunne matvaner gjennom logiske valg.

Nasjonalforeningen for folkehelse var i vår glassklar i forhold til problemstillingen da det reviderte budsjettet skulle behandles. I tillegg til å påpeke det opplagte i at vi trenger flere sykehjemsplasser på grunn av flere eldre, bør vi ta konsekvensen av økningen i livsstilssykdommer.

Da må vi øke appetitten på frukt og grønt og gjøre de kloke valgene tilgjengelig for alle, som å kjøpe et nett med appelsiner i stedet for smågodt til noen kroner per hekto.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her