Hvis det er noe avslørende saker om reiseregninger, habilitet og aksjehandel har vist oss de siste årene, er det at behovet for en velfungerende offentlighetslov er nødvendig for å avdekke kritikkverdige forhold i det norske samfunn. Med over 3.000 høringssvar i sekken, er det godt å se at justis- og beredskapsdepartementet forrige uke skrotet den uforståelige ideen om å snevre inn loven.

Det vil blant annet hindre at organinterne dokumenter unntas offentlighet og fordufter fra tilgjengelige journaler for innsyn.

Hvis det er noe vi trenger for å gjenskape tillit og troverdighet, er det større grad av gjennomsiktig forvaltning. Det kan skje ved bedre kontrollmekanismer i det norske samfunn, men også ved at journalister har best tenkelige redskaper for å avdekke regel- og lovbrudd i norsk offentlighet.

Tillitsbruddene vi har opplevd tilsier snarere tvert i mot at prinsippet om meroffentlighet bør oppfattes som et gode, ikke et brysomt prinsipp for å unngå ubehageligheter. Vi trenger åpenhet, ikke lukkethet.

Det er også en utfordring til kommunene, som bør og skal ha oppdaterte og godt merkede journaler. Her er det neppe stor forskjell på by og land, selv om det smeller mer når det dreier seg om de som sitter rundt kongens bord og deres ektefeller.

Det fine er at protestene har vært massive

Folkebladet brakte mandag en statistikk over kommunene i Midt-Troms — hentet fra det såkalte åpenhetsbarometeret til Kommunal Rapport. Av 26 mulige poeng oppnådde Målselv 22 poeng — som er klart innafor. Verre er det med regionens største kommune, Senja, som fikk svært svake 9,5 poeng. Rådmann Hogne Eidissen tok kritikk og lover bot og bedring. Dette må kommunen, i likhet med flere andre i regionen som kommer dårlig ut, ta på blodig alvor.

Det som virkelig er ubehagelig for oss alle, er at bunken med avsløringer rokker ved tilliten til demokratiske organer. Det er en tillit innbyggerne har til lands har vært raus med, men som kan falle som et blylodd i takt med avsløringene.

Kanskje vi har vært i overkant naiv og selvgod, som blant annet Eva Joly har påpekt en rekke ganger?

Uviljen til åpenhet har videre blitt overtydelig etter at registeret over aksjeeiere har blitt trenert i årevis, uten at vi skjønner hvorfor. Det skulle vel strengt tatt ha vært på plass for åtte år siden. I stedet har man altså valgt å kjøre en løp for å stramme inn offentlighetsloven.

Det fine er at protestene har vært massive, ikke bare fra medias våpendragere, men fra et bredt utvalg av mennesker og organisasjoner som skjønner at dette hadde vært en gedigen bjørnetjeneste for politikere og departementer.

Det gir oss trua på sunn fornuft og det gir oss i høyeste grad trua på at det finnes en del fellesverdier som vi ikke gir vrak på, uten kamp.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her