Fem nordnorske utfordringer i høstens statsbudsjett

Når Stortinget i høst skal diskutere regjeringens forslag til statsbudsjett, får representantene lese og høre fem utfordringer fra UiT.

I forrige uke presenterte regjeringen sitt forslag til neste års statsbudsjett. Nå starter Stortingetjobben før budsjettet blir endelig vedtatt. Første punkt på programmet er høringer i Stortingets komiteer. På disse møtene legger UiT Norges arktiske universitet fram fem utfordringer tilStortinget og våre nordnorske stortingsrepresentanter. Dette er noen, men ikke de eneste, av satsingene som er viktige for landsdelen og for at UiT fortsatt kan utnytte arktiske kompetanse og arktiske beliggenhet til å løse nasjonale og globale samfunnsutfordringer.

Den første utfordringen er at kompensasjonen for flercampus-institusjoner som UiT må fortsette. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å omdisponere 200 midler som tidligere har vært lyst ut til fleksible utdanningstilbud. Midlene blir nå fordelte direkte til flercampusinstitusjonene, og UiT får 38,5 millioner av disse. UiT er til stede på 11 studiesteder i Nord-Norge og har estimert merkostnader på 80 millioner kroner bare for reiser, IKT-utgifter og leie av bygg utenfor campusene i Tromsø, Alta, Narvik og Harstad. Slike merkostnader er så langt ikke fullt ut kompensert. Framtidige statsbudsjett må komme meddirekte tildelinger som reelt styrker økonomien til flercampus-institusjoner.

Den andre utfordringen er at Norge må beholde handlingsrommet i klimakrisen og posisjonensom ledende kunnskapsleverandør om klimaendringenes effekter i Arktis. UiT fikk i 2010 et oppdrag fra regjeringen om å etablere et verdensledende overvåkingssystem for å dokumentere effekter av klimaendringer i nord. Dette er i dag internasjonalt kjent som Climate-ecological Observatory Arctic Tundra (COAT), et observasjonssystem som gir det vitenskapelige grunnlaget og prognosene som Norge og det internasjonale samfunnet allerede bruker aktivt for å håndtere klimakrisens konsekvenser på naturen i nord.

I motsetning til enkelte andre arktiske nasjoner mangler Norge finansieringskanaler for observasjonssystem som COAT. Uten driftsmidler må UiT redusere driften og dermed leveransene fra COAT vesentlig. Det vil være svært uheldig i en periode der Norge leder Arktisk råd, med Klima og miljø som et prioritert satsingsområde i lederskapsprogrammet.

Befolkningsundersøkelsene Tromsøundersøkelsen og SAMINOR gir grunnlag for forskning, politikk og praktisk arbeid for folkehelse både i nord og sør. Den tredje utfordringen UiT tar med til Stortinget, er å sikre sammenheng og kontinuitet i disse viktige datainnsamlingene.

Tromsøundersøkelsen startet i 1974 på bakgrunn av den høye dødeligheten av hjerte- og karsykdom i Nord-Norge. Siden den gang er Tromsøundersøkelsen gjennomført sju ganger. Planen er å starte den åttende runden i mars 2025, med et særlig fokus på eldres helse og sosial ulikhet. Siden den åttende Tromsøundersøkelsen ikke får midler i regjeringens forslag til statsbudsjett, er det UiTs jobb å varsle Stortinget om konsekvensene av å utsette undersøkelsen.

Samtidig vil UiT gjøre helsepolitikere på Stortinget oppmerksomme på at Norge fortsatt har svært lite kunnskap om helse og levekår for samisk og kvensk befolkning i distriktene, og at det derfor er nødvendig med en datainnsamling som SAMINOR. I høst starter den tredje runden av SAMINOR i sør- og lulesamiske områder. Uten en større tildeling enn den regjeringen foreslår, blir det bare mulig å samle data i noen få nordsamiske kommuner, i Troms. Et høyere beløp vil gjøre det mulig å inkludere flere kommuner, også i Finnmark, i 2024.

Den fjerde utfordringen er enkelt og grei: Øk IKT-kompetansen i hele landet. Regjeringen foreslår 100 nye studieplasser innenfor IKT, men ingen av disse går til Nord-Norge. Det stemmer ikke med målene i stortingsmeldingen om framtidens kompetansebehov i Norge. Her sier regjeringen at det «er et mål for regjeringen å bevare fagmiljøer i hele landet» og at «regjeringen mener at det må være en prioritet å sikre arbeidslivet tilstrekkelig tilgang på IT-kompetanse».

Stortinget kan i behandlingen av budsjettet sikre landsdelens kompetanse på dette fagfeltet, ved å be om en ny fordeling av de 100 studieplassene til IKT-utdanninger, der UiT får det samme antallet som UiB, Høgskolen i Østfold, Høgskulen på Vestlandet, OsloMet og Universitetet i Agder.

Statsbudsjettet er ikke det eneste dokumentet fra regjeringen som UiT har lest med stor interesse i det siste. I løpet av året har regjeringen også presentert en langtidsplan for forskning og høyere utdanning og stortingsmeldingen om hvilke framtidens kompetansebehov i Norge.

Med ambisjonene i disse stortingsmeldingene er UiT overrasket over at statsbudsjettet ikke gir starthjelp til et nasjonalt laboratorium for fangst, lagring og utnyttelse av karbon som er planlagt på Finnfjord i Senja, i tilknytning til smelteverket der.

UiT har i mange år samarbeidet med smelteverket i et pilotprosjekt der alger spiser karbondioksid og nitrogenoksid fra fabrikkrøyken. Algene renser altså røyken før de blir en sunn, kortreist og bærekraftig, marin råvare i fiskefôr.

Bærekraftig fôr er av samfunnsoppdragene regjeringen har gitt norske forsknings- og innovasjonsmiljøer i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. UiT og det lokale næringslivet kan levere på dette samfunnsoppdraget, i et innovasjonsprosjekt som er sirkulærøkonomi i praksis. Det planlagte senteret kan også utdanne kandidater med kompetanse for det grønne skiftet. I stortingsmeldingen om kompetansebehovet i Norge har regjeringen sagt at den ønsker seg nettopp slik kompetanse. Denne saken håper vi Stortinget vil diskutere videre, og det er den femte utfordringen fra UiT.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her