Kvotemeldinga bærer bud om at sjarkflåten skal ta større ansvar for å skaffe industrien råstoff. For mens spørsmålet om leveringspliktige trålere er for vanskelig til å bli behandlet i kvotemelding 2.0, fremstår sjarkflåten som en mer lavthengende frukt.

Som kjent får ikke sjarkflåten under 11 meter være med i struktureringsordningen der flere kvoter kan samles på en båt, slik de større båtene gjør. Isteden har de fått lov å «samfiske», der kvota på en båt kan flyttes over til nummer to dersom båt nummer en legges i bøya. Ordningen gjelder også der samme fisker eier begge båtene – altså «å samfiske med seg selv».

Ap har programfestet at denne muligheten skal opphøre. Det var også flertall for å avvikle muligheten til å samfiske med seg selv i forbindelse med behandlingen av den første kvotemeldinga. Men istedenfor å reversere kvotesamlingen gir myndighetene de som samfisker med seg selv en enda bedre mulighet; såkalte ID-kvoter.

Samfiskerederiene kan nå skrote reservesjarken og sette ekstrakvota på hovedbåten. Men i motsetning til hvordan de større båtene samler kvoter, er ordningen med ID-kvoter reversebar. Den overførte kvota kan når som helst tas av hovedbåten og settes på en annen båt.

Dette skal skje uten avkortning av kvotegrunnlaget for de som slår sammen kvoter. Det blir i praksis en strukturordning uten kostnad. For et parti som sa de ville gripe inn mot kvotesamling i sjarkflåten fremstår det hele som en skinnmanøver. De sier seg fornøyde med å ha avviklet muligheten til å samfiske med seg selv, men har i realiteten bare forenklet ordninga og gitt den et annet navn.

Regjeringen har strengt tatt ikke noe valg. Ifølge kvotemeldinga har vi nå 1 400 båter under 11 meter. Fem av ti deltar i et samfiskelag. I tre av ti tilfeller handler det om båter med samme eier som samfisker med seg selv. Ordninga har redusert antallet aktive båter, men den har sørget for lønnsomhet og fornyelse. Å tvinge samfiskerederiene til å splitte opp kvotegrunnlaget ville betydd et ras av elendighet blant aktører som ikke har gjort noe annet enn å tilpasse seg mulighetene som fiskeripolitikken har gitt dem.

Man må bare konstatere det samme som riksrevisoren da han omtalte fiskeripolitikkens dilemma: Det er vanskelig å presse tannkremen inn i tuben igjen.

Samfiskerederiene i gruppa under 11 meter kan puste lettet ut. De er blant kvotemeldingas vinnere, men Cecilie Myrseth varsler at samfunnet vil ha noe tilbake. De vil ha fisk på land, hele året.

Kyst og Fjord fortalte forrige uke hvordan de to kystbåtene «Tennesværing» og «Ben Hur» er avgjørende for råstofftilgangen til industrien i Senjahopen – et anlegg som ironisk nok er eid av plikttrål-konsernet Nergård.

- Råstoffet fra de to båtene gjør at vi kan drive helårig og bemanne bruket med 10- 12 ansatte, også utenom sesongene. Det er utrolig viktig å ha et slikt lokalt rederi her i Senjahopen, sa produksjonsleder ved Nergård Fisk, Bård Kristoffersen i vår reportasje.

Senjahopen er et av flere eksempler på hvordan kystflåten har tatt trålflåtens plass for å holde hjulene i gang utenom sesongen. I historien fra Senjahopen handler det om mellomstore kystbåter, andre steder er det de største kystfartøyene som gjør jobben. Atter andre steder er det sjarkflåten under 11 meter som drar lasset. Leveranser av råstoff til landindustrien er en miks av mange ulike strategier i både små og store rederier.

Under kvotemeldings-møtet på Myre tidligere denne uka fikk Myrseth en grei oppsummering av industriveteran Gunnar Jarl Klo: Det er de små båtene som sørger for å holde hjulene i gang på landsida utover høsten. De minste, bemerket han. For de store kystbåtene har blitt mer og mer opptatt med sildefiske, og fremstår ikke som like stabile leverandører av hvitfisk.

At kystflåten spiller en stadig viktigere rolle for aktiviteten på land har myndighetene forstått for lengst. Det er derfor de krever deltakelse i andre fiskerier for å få full kvote på kongekrabbe, og det er derfor den nye kvotemeldinga foreslår å utrede plikter for sjarkredere som vil samle to kvoter på båter under 11 meter.

Kravet kan handle om aktivitet i andre fiskerier enn torskefisket, står det å lese i kvotemeldinga. Men plikttrålerne skal få seile som før. Og stor kyst skal få seile som før. Men sjarkflåten, den er spesielt viktig for bosetting og sysselsetting, fremgår det av kvotemeldinga.

Så der må vi diskutere plikter.