Undertegnede er alvorlig hørselhemmet og yrkesaktiv. Jeg sitter for øvrig også i styret for HLF (Hørselhemmedes Landsforbund) Midt-Troms, en forening som pr. idag har cirka 500 medlemmer. Man vet også at det er atskillig flere i vårt distrikt med nedsatt hørsel enn det er betalende medlemmer. I tillegg vet vi at over én million nordmenn har problemer med hørselen, og det er hvis vi måler hørselen på det beste øret. I tillegg til dem som har hørselstap på minst ett øre, anslås det at 36 prosent, altså 1,9 millioner nordmenn har hørselsutfordringer. Dette tallet vet man kommer til å stige i årene som kommer.

Min og HLFs bekymring er, etter det vi erfarer, at det vil bli en ambulerende audiograf og øre-nese-hals lege kun en gang i måneden fra januar 2023 ved Distriktsmedisinsk senter (DMS), Midt-Troms. Etterspørselen etter tilpasning og justering av høreapparat er så stor at det allerede nå er stopp på ventelisten hos audiografen på DMS — helt fram til sommeren 2023. Alternativet er UNN høresentral i Tromsø som også har flere måneders venteliste.

Frem til nå har man hatt audiograf som har vært tilreisende DMS noen ganger i uken. Dette tilbudet er et samarbeid mellom kommunen, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og privatpraktiserende spesialister. Nå skal denne ordningen nedskaleres kraftig, dette er IKKE akseptabelt for Senja og Midt-Troms regionens befolkning! Midt-Troms regionen er bestående av sju kommuner med over 33.000 innbyggere — derav beregnet cirka 6.000 med hørselsutfordringer ifølge statistikken.

Det vil si at selv en så enkel ting som å få justert høreapparatene (tar cirka 20 minutter) vil medføre at man må ta turen til Tromsø etter kanskje etter å ha ventet i flere måneder for time. I mellomtiden blir jeg sosialt isolert, og som yrkesaktiv medfører det at jeg ikke kan stå i jobb i denne ventetiden. Jeg blir en økonomisk tilleggsbelastning for min arbeidsgiver på grunn av noe som kunne vært håndtert relativt kjapt. Dette gjelder selvfølgelig ikke bare meg, men også de andre yrkesaktive i Midt-Troms. Hvor tungvint skal det egentlig være?

Man vet også at en stor del av de som er hørselshemmede er eldre mennesker, mennesker som kanskje ikke er så mobile og hvor belastningen med en dagstur til Tromsø for å få ordnet noe som kan gjøres på knappe 20 minutter, blir en tilleggsbelastning i tillegg til dårlig hørsel. Dette kan medføre til at flere ikke tar Tromsø-turen for å få justert eller sjekket hørselen. I både et menneskelig- og samfunnsøkonomisk perspektiv vil dette sannsynligvis være mer fordyrende enn at den nåværende ordningen med en audiograf som kommer tilreisende noen ganger i uka/måned blir opprettholdt og videreføres.

Senja kommune har etter det vi forstår en intensjon om å legge til rette for at kommunens innbyggere skal kunne være hjemmeboende så lenge som mulig. Når man da vet at ubehandlet hørselstap hos eldre kan føre til nedsatt kommunikasjon, sosial isolasjon, ensomhet og økt risiko for depresjon samt dårligere balanse og økt risiko for fall, bør dette med hørsel inngå i satsningsområdet til kommunen. I tillegg er hørselstap den viktigste risikofaktoren man vet at man kan gjøre noe med for å forebygge demens, da spesielt hørselstap for 50- og 60-åringer. Nedsatt hørsel øker risikoen for demensutvikling, og forskning viser at høreapparat har stort potensial til å forebygge sykdommen og unngå utvikling av demens.

Det bør derfor være i Senja kommunes interesse at ordningen med lokal audiograf videreføre — sett opp mot kommunens strategi og fremtidsintensjoner om tilrettelegging og ivaretakelse av sine innbyggere.

Undertegnede og HLF Midt-Troms ber derfor om at Senja kommune går i dialog med UNN om å få en videreføring av utgående avtale på plass, slik at man kan være både yrkesaktiv, sosial, frisk og hjemmeboende lengst mulig.