Målselv kommune har nok en gang ansatt en forsvarskoordinator, i første omgang alene, men med sikte på at også Bardu og Sørreisa skal dele på ressursen. Det bør skje snarest, og helst bør også fylkeskommunen være med. Sammen må de sørge for bred politisk forankring og deltakelse i arbeidet, for det ser vi foreløpig ingenting til.

Flere forsvarsregioner i landet har etablert en permanent forsvarskoordinator, eller har det som et flerårig prosjekt som ivaretar regionale interesser og understøtter forsvars- og forsvarsrelatert vekst og utvikling innenfor sitt område. Forsvarssektoren utgjør en bred virksomhet med koblinger mot store deler av det øvrige samfunnsliv.

Det er i sum snakk om mange arbeidsplasser i Forsvaret, Forsvarsbygg, Forsvarsmateriell og Forsvarets forskningsinstitutt, og virksomheter som forskning og utvikling, industri- og næringsutvikling, logistikk og understøttelse, service- og tjenesteleveranser og kulturliv. I sum gir dette et bilde av behovet for å følge forsvarssektoren og pågående prosesser tett. Dette er avgjørende for evnen til å påvirke prosesser som kan skape ytterligere forsvars- og forsvarsindustriell aktivitet og arbeidsplasser i regionen.

Forsvarskoordinatorene skal sannelig ikke bare bidra til at «Forsvaret og Stortinget får gjennomført sine vedtak», men koordinere et kraftig politisk trøkk og påvirkning før Forsvaret og Stortinget skal gjøre sine beslutninger. Spørsmålet blir da: Hva vil forsvarskommunene i Troms, og hvor og hvordan fremkommer det?

Roar Sollied Foto: Privat

Etter at formannskapet i Målselv ga Kommunedirektøren fullmakt til å utforme mandat og stillingsutlysning, står foreløpig ordføreren helt alene bak koordinatoren. Også Kommunedirektøren er frikoblet. Han skal bare ha administrativt ansvar for stillinga. For Målselv alene er det ikke lagt opp til noen annen politisk organisering eller oppfølging rundt forsvarskoordinatoren enn rapportering til kommunestyret en gang i året. Altså ingen styringsgruppe så langt.

Fylkestinget hadde nylig en uttalelse om NH90 til behandling. Den ble nedstemt av blant annet Ap og Sp med ordføreren i Målselv på plass som vararepresentant

I et samarbeid med andre forsvarskommuner er de tre ordførerne tiltenkt å være styringsgruppe, altså to ordførere fra Senterpartiet og en fra AP. Hva ordførerne i Sørreisa og Bardu mener om det, er foreløpig ukjent, men de skal vel også hente inn politisk ballast fra noen i sine kommuner? Nå bør kommunene sammen sørge for at det blir en bredere styringsgruppe bak koordinatoren.

Forsvarskoordinatoren må skape en struktur som sikrer at valgte politiske organer i Midt-Troms og fylkeskommunen følger pågående prosesser tett, og at man i fellesskap evner å påvirke dem i tide. Det ivaretas ikke gjennom årsrapporteringer.

I et justert mandat kan vi kikke til Østfold, som allerede i forprosjektet var temmelig direkte på hva de vil: For ekseksempel «jobbe aktivt for å sikre at de nye helikoptrene (til Hæren og Spesialstyrkene) fortsatt skal operere fra Rygge». Eller Ørland kommune: «Forsvarskoordinatorens rolle er å tilrettelegge for, styrke og utnytte Forsvarets virksomhet til det beste for utviklingen i lokalsamfunnet og regionen. Forsvarskoordinator skal formidle kunnskap om forsvarspolitiske saker og gi styringsgruppen anbefalinger til handling og strategi.»

Flyttingen av Hærens operative Bell-helikoptre fra Indre Troms og opphevingen av kontrakten for NH90-helikoptrene er av eksistensiell karakter for Bardufoss flystasjon, et være eller ikke være. Oppgavene forsvinner. Fagfolk flytter og bytter jobb. Det haster. Det er krig og høynet beredskap også rundt norsk infrastruktur og ressurser. Siden det vil ta minst fem år å få på plass alternative maritime helikoptre og sjansen er skyhøy for at Forsvaret likevel blir stående med NH-90 etter en rettssak, burde man straks reaktivere NH90-kontrakten.

Fylkestinget hadde nylig en uttalelse om NH90 til behandling. Den ble nedstemt av blant annet Ap og Sp med ordføreren i Målselv på plass som vararepresentant. Med et lokalpolitisk forum rundt forsvarskoordinatoren kunne vi med stor sannsynlighet ha hindret et slikt utfall.