Forskning viser at det er direkte sammenheng mellom grad av mobbing i skolealder og psykiske plager i voksen alder. Mobbing fører ofte til dårligere skoleprestasjoner, og dermed dårligere muligheter til å komme inn på arbeidsmarkedet. Mobbing kan gi store økonomiske kostnader, både for mobbeofrene, familiene deres og samfunnet.
Forskning viser at både de som mobber og de som blir mobbet har større risiko for å få psykiske problemer i form av angst, depresjon, ensomhet og psykosomatiske plager som for eksempel hodepine, magesmerter, søvnproblemer, langvarige smertetilstander og økt eller nedsatt appetitt.
Alvorlig mobbing i skolen kan føre til traumatisering på lik linje med vold i hjemmet. Det er også funnet en sterk sammenheng mellom det å mobbe i åtte-årsalderen og det å bli kriminell senere i livet. Mobbingens følgesykdommer har store konsekvenser, og derfor må vi gjøre vårt beste for å forebygge mobbing og sette en stopper for eksisterende mobbing.
Ifølge en doktoravhandling fra 2006 av psykiater Gunilla K. Fosse hadde bare 21,6 prosent av mobbeofrene tatt utdannelse etter videregående skole, sammenlignet med 43,5 prosent av de som ikke var blitt mobbet. Mobbeofrene fikk oftere sosial stønad eller var hyppigere involvert i arbeidsrettet rehabiliteringsprogram. I tillegg hadde mobbeofrene markant flere ufaglærte jobber. Sannsynligheten for å oppleve lavere velstand enn jevnbyrdige er større hvis man har vært mobbeoffer.
Siden 2015 har andelen blant 30-39-åringene i Sørreisa som har grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå økt, og andelen som har høyskole eller universitet som høyeste fullførte utdanning har sunket. Det blir altså færre faglærte til å ta seg av den økende andelen eldre i befolkningen vår.
Mobbing er en stor belastning også for familien til de involverte, for de ansatte rundt barna og for arbeidsgiverne. Å være involvert i mobbesaker kan gi bekymringer, nedsatt konsentrasjon, dårlig nattesøvn, fysiske helseplager og redusert arbeidskapasitet — for å nevne noe.
Hva gjør vi nå? Det er fullt mulig å snu den negative trenden vi ser i både Sørreisa og omkringliggende kommuner
For arbeidsgiverne medfører mobbesaker ofte produksjonstap og økte utgifter til vikarer. I tillegg kommer kostnader knyttet til spesialundervisning, miljøteam, innsats fra skolehelse- og fastlegetjenesten, barne- og ungdomspsykiatrien og pedagogisk-psykologisk tjeneste.
Å stå på utsiden av fellesskapet har store økonomiske kostnader. Utenforskap kan for eksempel være en person som har falt utenfor skolen eller arbeidslivet, og som har et svært begrenset sosialt nettverk eller ikke opplever tilhørighet til storsamfunnet.
En sosioøkonomisk analyse i Sverige i 2016 viste at et moderat utenforskap vil koste samfunnet mellom 1,6 og 2,8 millioner svenske kroner (SEK), og et livslangt liv i utenforskap vil kunne koste over 30 millioner SEK. Det er ingen grunn til å tro at beløpet er lavere i Norge.
Data fra den årlige Elevundersøkelsen i 7. og 10. klasse viser at andelen på 7. trinn som trives på skolen i Sørreisa er sterkt avtagende. Ifølge Ungdataundersøkelsen som gjennomføres hvert tredje år var under halvparten av elevene på ungdomstrinnet fornøyd med skolen i Sørreisa i 2021, og andelen er tydelig lavere enn i 2018.
Andelen elever på ungdomstrinnet som er fornøyde med lokalmiljøet er også sterkt avtagende fra 2018 til 2021. Andelen ungdom som er plaget med ensomhet har doblet seg på samme tid. Dette er bekymringsfulle tall for fremtiden. Forholdene i Sørreisa er for små til å hente ut andel elever som opplever seg mobbet, men vi vet at mobbing forekommer.
Sørreisa kommune ønsker være den beste bokommunen, og trenger øke bosettingen og andelen med høyere utdanning for å ta seg av den økende andelen eldre. For å sikre dette må vi blant annet kunne tilby et trygt og godt oppvekstmiljø til barna.
Hva gjør vi nå? Det er fullt mulig å snu den negative trenden vi ser i både Sørreisa og omkringliggende kommuner, men da må det jobbes kontinuerlig og systematisk — og alle voksne må bidra. Enhver bør gå i seg selv og tenke gjennom hva man selv kan gjøre for å få et bedre samfunn.
Ved å jobbe for gjensidig omsorg, respekt, forståelse, toleranse og tillit kan vi bidra til økt trivsel, bedre psykisk og fysisk helse, mindre hærverk og skåkeaktivitet, høyere utdanningsnivå og befolkningsvekst. Sammen kan vi klare det.
Faktaboks:
Trivsel på skolen, 7. trinn:
Sørreisa 91 % (2017)
Sørreisa 71 % (2021) ↓
Norge 89 % (2017)
Norge 86 % (2021)
Fornøyd med skolen, ungdomstrinnet:
Sørreisa 56 % (2018)
Sørreisa 47 % (2021) ↓
Norge 65 % (2018)
Norge 64 % (2021)
Fornøyd med lokalmiljøet, ungdomstrinnet:
Sørreisa 65 % (2018)
Sørreisa 47 % (2021) ↓
Norge 70 % (2018)
Norge 68 % (2021)
Plaget med ensomhet, ungdom:
Sørreisa 15 % (2018)
Sørreisa 30 % (2021) ↑
Norge 20 % (2018)
Norge 25 % (2021)
Grunnskole som høyeste fullførte utdanning blant 30-39-åringene:
Sørreisa 23,4 % (2016)
Sørreisa 27,7 % (2021) ↑
Norge 19,2 % (2016)
Norge 19,3 % (2021)
Universitet eller høyskole som høyeste fullførte utdanning blant 30-39-åringene:
Sørreisa 33 % (2016)
Sørreisa 29,3 % (2021) ↓
Norge 48,2 % (2016)
Norge 50,4 % (2021)
Data fra Elevundersøkelsen og Ungdataundersøkelsen
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her