Tromsø suger, men hva med Finnsnes? Bruk av ordet «suger» kan oversettes med ordene «tiltrekke seg», men ordet «suger» oppfattes gjerne for å ha den sterkeste effekten.
Hva så Finnsnes? Hva vil byen suge til seg? Spørsmålet er selvfølgelig stort, komplisert og vanskelig å finne vanntette svar på. Likevel, noen særtrekk ved utviklinga som det går an å bygge antakelser på, er til stede.
I Midt-Troms-regionen er Finnsnes plassert i et geografisk sentrum, noe som er svært gunstig. Handel er også konsentrert på et lite område, noe som har sine klare fordeler. Det samme gjelder start og endepunkt for kommunikasjon både med bil, buss og båt. Disse naturgitte fordeler tenker vi normalt lite over, men det er et fortrinn for regionen. Geografisk tautrekking er derfor lite utbredt.
Når det gjelder store statlige overføringer havner Finnsnes i skyggen av regionbyen Tromsø med sitt universitet og et mangfold av offentlige institusjoner. Dette har redaktøren i Folkebladet helt rett i. Den statlige pengeboka står på vidt gap når tiltak i de sentrale og største byene skal realiseres... Det er nok å nevne «eleven minutes og 37 milliarder», eller for såvidt innfartsveien til Tromsø. En kan vel trygt si at de store byene suger, spesielt av statskassen.
Vi kan være glade for at vi har en by og et handelssted i sentrum som utvikler seg sakte men sikkert og på en naturlig måte
Men suget oppstår — også i de mindre byene. Det sentrale spørsmålet er: På hvilke områder vil suget merkes? Tendensen vi ser i dag er ganske klar. Homo sapiens er et «flokkdyr», nesten som maur å sammenligne med. Maurtua blir bare større og større. Så kan man spørre seg, er dette en styrt utvikling — eller er det noe som bare presser seg fram? På dette spørsmålet finnes det ikke enkle svar, men er derimot gjenstand for evige, politiske diskusjoner. Vi ser nå en betydelig folkeopphopning på Finnsnes og omegn, mens folketallet i bygdene vil gå enda mer tilbake.
I byområdet Finnsnes er realiteten den at det er stor knapphet på arealer. Dette gjelder for øvrig i de fleste byer. Da er løsningen å bygge i høyden. Det synes å være et umettelig behov for leiligheter i blokk, og utviklinga på Finnsnes står bare i startgropen.
Uten å kjenne konkret til statistikken, er det sagt at leilighetene eies omtrent ene og alene av 60 pluss-folk. Det vil si de som er blitt lei av å måke snø og klippe plen, male og reparere, men som heller vil ha det fritt og lettvint med kort vei til butikk på sine eldre dager.
Denne vekselvirkningen i boform ser ut til å være en glimrende utvikling, som samfunnet og miljøet totalt sett vil profittere på. Hvis vi blir tvunget til å tolerere vindmøller på hver en høyde, må vi vel også kunne tåle et «mini-Manhattan» på Finnsnes. Opphopning av boenheter i byen eller i dens nære omegn, kan vel komme inn under kategorien naturlig og delvis styrt utvikling, og ikke alene som et resultat av et sug fra Finnsnes.
Problemstillinger knyttet til barbering og sentralisering av offentlige tilbud i distriktene må utstå i denne sammenhengen.
Samfunnsutviklinga framover blir en form for gjettekonkurranse, men den kan se litt skummel ut. Det såkalte «Damoklessverd» henger over oss. Den største trusselen eller gleden — alt etter øynene som ser — er inntog av kunstig intelligens. Denne utviklingen er nærmere oss enn vi tror. Det er spådd en revolusjon på innlæringsområdene, innen helse- og omsorgsområdene, transport mm. Hele samfunnsområdet spås å bli radikalt endret.
Hva så, har vi noe vi kan være glade for, vi som bor i Midt-Troms? Absolutt. Vi kan være glade for at vi har en by og et handelssted i sentrum som utvikler seg sakte, men sikkert, og på en naturlig måte. Vi kan være glade for at vi ikke har store samfunnsinstitusjoner som kan stå i fare for å bli nedlagt.
Vi har en flott region å bo og leve i, og vi vil kunne leve godt med «Finnsnes-suget».
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her