Ifølge statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) er Hamas en terrororganisasjon når den protesterer mot et halvt århundre med apartheid og begår motangrep på Israel. Når Israel svarer med å massakrere barn på sykehus, nekte Gaza nødhjelp, vann og strøm er det fordi de har rett til å forsvare seg.
De groteske scenene fra Midtøsten fortsetter. Det er også absurd å tro at Israel selv skal finne på å stoppe tyningen av Gaza, som verdenssamfunnet har latt dem holde på med i mange tiår. Det er selvfølgelig også etter hvert blitt grusomt for de sivile på israelsk side, som led under Hamas motaksjon.
Krig er jævlig, men oppstår ikke uten kontekst. Her er det ikke snakk om en konflikt mellom to likeverdige parter, sier mangeårig utenrikskorespontent Odd-Karstein Tveit. Han har skrevet bok om situasjonen i Midtøsten, og er tydelig på at dette handler om klassisk apartheid. En sterk stat, Israel, holder folket i Gaza fanget. Innesperret bak murer, og med full regulering og aktiv bruk av sanksjoner og straff. Tortur. All den driten apartheid handler om.
Vestens ledere og vår egen trupp inkludert, var fryktelig raske med å fordømme Hamas motaksjon som terror. Man må jo også være gal om man applauderer noen form for drap og angrep, men det ligger en klar strukturell diskriminering i retorikken som brukes. For feigheten når det kommer til å påpeke Gazas befolknings rett, og etter hvert tvang, til å forsøke befri og forsvare seg selv, er påtagelig.
For Norge trives best med å være usynlig i den store gjengen, den som har makt. Derfor støtter vi først og fremst å opprettholde rasismen i internasjonal krigs-retorikk
Da Ukraina ble beleiret av Russland sto vi raskt klare med fordømming, bomber og granater. «Angrepet på Ukraina er også et angrep på oss», er ordlyden da. I den lange perioden Gaza har vært hundset av Israel, på en måte vi i Norge straffer som dyremishandling, er det knapt noen idealistiske leger og sykepleiere fra Norge som har stilt opp. På egen risiko.
Staten Norge stiller med en blodfattig utenriksminister som naivt hvisker at vi må lytte til alle parter. For så å applaudere den amerikanske presidentens uforbeholdne hyllest av Israel, og lanseringen av militær nødhjelp til en av klodens mest utpregede militærstater. Som bruker makten til å dissekere små barnekropper og slå av strømmen til respiratorene som kanskje kunne reddet livet deres etterpå. «Nødhjelp», liksom.
Retorikk i internasjonal politikk er makt, og den retorikken som nå verserer er mobbing. Eller egentlig har ordboka en enda mer presis definisjon på lager: Rasisme. For hvite, kristne invaderte støttes i ord og handling på et helt annet nivå enn brune muslimer.
Journalisten Tveit har analysert hva den ukritiske støtten fra USA til Israel handler om. Det bor svært mange konservative kristne i Amerika som er hellig overbevist om at Israels bulldoser-ferd over humanitære prinsipper, krigsetikk og menneskerettigheter er direkte diktert fra Gud.
Kildekritikk er som kjent ikke de dypt religiøses paradegren. Derimot sitter de på såpass mange stemmer at om kristen-fundamentalistene vender seg mot en eventuelt Israel-kritisk president, kan han glemme gjenvalg. USAs hylling av Israel handler med andre ord om strategisk maktsyke på hjemmebane.
Norge samarbeider med USA i såkalte sikkerhetspolitiske spørsmål, og dermed sitter vår egen utenriksminister Espen Barth-Eide (Ap) og logrer ved president Bidens høyre bein. Bildet hadde vært tragikomisk om ikke alvoret var av bestialsk karakter.
Det hele er isteden bare et skremmende eksempel på hvor lojale statsledere velger å være mot hverandre når feil sivilbefolkning ligger i potten. Hvor langt gubber med makt går i å dekke hverandres rygg for å holde på egne posisjoner.
Tidligere nobelpris-vinner og apartheid-motstander Desmond Tutu uttalte treffende og klokt at den som stiller seg «nøytral» mellom to parter, der den ene er langt sterkere enn den andre, automatisk tar den sterkestes parti. Dette pjattet om å «lytte til begge sider» er dermed å legge seg flat for den sterke statens hensynsløse og ustoppelige massakre.
Det holder ikke å appellere om en humanitær pause, slik Støres tannløse variant er, istedenfor å tydelig fordømme folkemordet. Det er flaut og feigt å ta stilling på denne måten, gjennom å ikke ta stilling. Sånn fortsetter også mobbingen og mishandlingen i norske skolegårder. Alle de som står og glaner og er «nøytrale» tar en feig Støre og støtter i praksis at overgrepene fortsetter.
Oppi det hele finnes det heldigvis noen voksne på jobb. FNs generalsekretær Antonio Guterres er en av de få på den internasjonale arenaen som gjør seg verdig lønnslippen om dagen. Han er tydelig på at nedslaktingen og innesperringen av Gazas befolkning er brudd på all krigsetikk og totalt uakseptabelt. Dette må stoppes umiddelbart. Hvorpå Israel raser og vil ha ham sparket. Hvorpå «fredsnasjonen» Norge sier: Ingenting.
For Norge trives best med å være usynlig i den store gjengen, den som har makt. Derfor støtter vi først og fremst å opprettholde rasismen i internasjonal krigs-retorikk.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her