Trua er ei drivkraft i livet

Jeg har i det siste lest og hørt noe av omtalen om 70-årsjubilanten Bjørn Eidsvåg — mest fra avisa Vårt Land. Om vi ikke er på linje med alt han har stått for gjennom 50 års artistliv, kan mye av det han nå uttaler være verdt å merke seg.

Han erkjenner: Livet går fort. Vi kan ikke forvente at vi lever så mye lenger enn til 80. Nå føler han på at det er en sang han ennå ikke har skrevet, som uttrykker hans tru, gudsbilde og noe han kan dø på. Dette uttaler Eidsvåg enda han har skrevet «Eg ser» og «Føtter på fjell».

Han utfordrer oss slik: «Vis meg en annen fortelling enn den om Jesus som har betydd så mye i formingen av vår sosiale samvittighet og vårt verdisyn!» Pilarene i hans musikalske utvikling handler om liv og død, fall og oppreising, tilgivelse, nåde og mest om Jesus.

Det var protestsanger og sangevangelist han ville bli. Har noe vært til hjelp, er han glad for det. Jeg liker å fordype meg i flesteparten av de store dybdene i historiene som kirka forvalter, blir omfavna av dem. For meg fungerer de som et kraftsenter for ydmykhet og kjærlighet.

Han uttrykker at trua er ei drivkraft i livet, for vi kan gå videre selv om vi har gjort feil. I sangen «Floden går «nåde» (gratis) i stedet for «krav» igjen. Nådebegrepet er en arv jeg har med meg fra den lågkirkelige oppveksten min, sier han. Enkelt, men sterkt kommer dette fram i hans «Kyrie»: »Likavel er du glad i meg, tilgir meg alle feilå mine». Det er for han bærebjelken i kjærligheten, fundamentet og det vakreste vi kan formidle.

Eidsvåg har også skrevet om lykken med barn, dette å være sammen. Med kona Ragnhild har han vært gift i 50 år og fått tre barn. I «Shalala» synger han: «Når unga leke og har det godt da er livet utrulig flott».

Av sangene sine synes han selv at disse er best: «Eg ser» og «Skyfri himmel». Sin livserfaring formidler han slik: Vi skal ha respekt for at «ethvert menneske bærer sin egen historie». Hans oppfordring er: Vær raus!

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her