Ukrainerne setter preg på vårt lokalsamfunn. Allerede ved årsskiftet hadde kommunene i Midt-Troms tatt mot over 400 ukrainske flyktninger. Dette tallet er allerede mer enn fordoblet. Men nå viser urovekkende meningsmålinger på landsbasis at færre i Norge er positive til å ta imot flere ukrainske flyktninger. Nå er det viktig å integrere flyktningene godt.
Mens krigens grusomheter fra Midtøsten dominerer nyhetsbildet fullstendig, er det viktig å ikke glemme ukrainerne. Siden Russland gikk til angrep på Ukraina i februar 2022 har over 65.000 ukrainske flyktninger kommet til Norge. Det begynner å nærme seg hele Tromsø bys innbyggertall. Flyktningene fortsetter å strømme til. Det er registrert over 1.000 nye ankomster hver uke i oktober.
Også vår region har vist stor vilje til å ta imot ukrainerne. Og det hersker ingen tvil om at nordmenn har vist sterk støtte til ukrainerne og tatt imot dem med åpne armer. I Opinios samfunnsmonitor både i fjor og tidligere i år oppga godt over 70 prosent at de var positive til å ta imot flere flyktninger fra Ukraina.
Nye målinger viser nå at flere har blitt skeptiske. Fortsatt støtter flertallet mottak av ukrainske flyktninger. Men vi ser et klart stemningsskifte. På under et halvår har andelen «positive» og «svært positive» gått ned med hele 28 prosentpoeng.
Nettopp språk er jo nøkkelen til god integrering
At krigen i Ukraina får betydelig mindre oppmerksomhet enn før, er åpenbart hovedårsaken. Krigen i Midtøsten dominerer nyhetsbildet fullstendig. Ukraina er fortsatt med i stort sett hver eneste nyhetssending i de store TV-kanalene, og riksavisene er fortsatt «på» i forhold til Ukraina. Men omfanget er blitt betydelig mindre, spesielt de siste ukene. Det gjenspeiles også i de ferskeste meningsmålingene.
Det høye antallet flyktninger, 65.000 til nå, er en stor utfordring i seg selv. Mange kommuner, også i vår region, har strukket seg veldig langt, og mottaksapparatet jobber under høytrykk. Kapasiteten til å bosette og integrere flyktningene, spesielt i små og mellomstore kommuner, settes på store prøver.
60 prosent av de ukrainske flyktningene som kommer til Norden søker seg til Norge. Det skyldes at Norge er et av få land som tilbyr flyktningene et fullverdig introduksjons- og språkprogram.
Nå vurderer regjeringen å stramme inn på ordningen. Et av forslagene er at introduksjonsprogrammet bare kan forlenges dersom deltakeren har arbeid eller arbeidspraksis. Denne spissingen av programmet kan gå på bekostning av språkopplæringen. Nettopp språk er jo nøkkelen til god integrering, og et slikt grep er derfor vanskelig å forstå.
Myndighetene er åpenbart bekymret for at en uforholdsvis stor andel av de ukrainske flyktningene kommer til vårt land. Endringene i introduksjonsprogrammet vil etter all sannsynlighet gjøre det mindre attraktivt å velge Norge. Det er likevel dårlig strategi å svekke språkopplæringen. Språk er den viktigste faktoren, både for å sikre en god integrering og stabil tilknytning til arbeidslivet for de mange tusen nye innbyggerne.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her