Så er vi der igjen. Rådmannen i Senja kommune har lagt fram forslag til budsjett og økonomiplan for de neste fire år, for 2024-2027.
De siste par årene har kommunen, med brukere, ansatte, administrasjon og politikere vært gjennom en krevende prosess i helse- og omsorgsfeltet. Man fant vegen, i hvert fall noen avtalte spor, videre for de tjenestene som spesielt berører kommunens eldste. Stikkordet er heldøgns omsorgstjenester, enten de gis i sykehjem, omsorgsbolig eller heime hos den enkelte bruker.
I november 2022 gjorde Senja kommunestyre et enstemmig vedtak. Det ble slått fast at det i framtida skal være drift/aktivitet i alle nåværende lokaliteter, d.v.s. i alle sykehjem. Rådmannen hadde i saksutredninger argumentert for at heldøgns omsorgsboliger kunne komme som erstatning for sykehjemsplasser. Kommunestyret åpna opp for det og gjorde også vedtak om at det ved Skaland sykehjem kunne utprøves en kombinasjon av slike omsorgsboliger og vanlige sykehjemsplasser. Dette skal evalueres i løpet av første kvartal 2025.
Kommunestyret satte i samme sak av tre millioner for å utvikle hjemmetjenesten, få på plass velferdsteknologi og jobbe med å rekruttere fagfolk. Kommunestyret var også opptatt av hvordan man fordeler arbeidsoppgaver mellom de ulike faggruppene, at det skjer i tråd med lovkrav, at man jobber klokt, under trivsel og med muligheter for personlig utvikling.
I prosessen fram mot dette vedtaket var vi flere politikere som opplevde tomrommet som var der som følge av at Senja kommune ikke hadde en helse- og omsorgsplan. Men i slutten av perioden fikk rådmannen endelig den prosessen i gang, og i høst har det vært folkemøter om dette rundt i kommunen. Møtet på Stonglandseidet 2. november hadde stor oppslutning.
Gnisten for dette var nok at rådmannen et par dager tidligere hadde lagt fram forslag til budsjett og økonomiplan for de kommende fire år, og der hadde han foreslått å legge ned fem av de 22 plassene på Stonglandet sykehjem. Jeg tok dette opp i starten av møtet, ganske enkelt for å ta fram og få snakka om «elefanten i rommet», for deretter å få gjort innspill til helse- og omsorgsplanen. Dette fungerte greit, for det ble gode gruppesamtaler, og prosjektledelsen kunne ta med seg nyttig stoff for videre planarbeid.
For sentraliseringskrafta er sterk: Lar kommunens administrative og politiske ledelse dette få fortsette, så gir man ekstra fart til den i Senja kommune
Rådmannens forslag om nedlegging av sykehjemsplasser ved sykehjemmene i Gryllefjord, seks plasser, og på Stonglandseidet, fem plasser, er begrunnet med at det er utfordrende å rekruttere nødvendig kompetanse. For Gryllefjord ser det ut som om hjemmetjenestene foreslås styrket i noen grad. Kuttbeløpene er 4,178 millioner kroner per år for Stonglandseidet og 2,184 millioner per år for Gryllefjord.
Ja, det er utfordrende å rekruttere sykepleiere, vernepleiere og fagarbeidere i omsorgssektoren. Dette var det tidligere kommunestyret i Senja bevisst på, og man satte av penger til å gjøre en forsterka rekrutteringsinnsats. I folkemøtet på Stonglandseidet kom det likevel fram fortellinger om manglende systematikk i dette arbeidet. Kommunen har mye å hente på å holde kontakt med skoleelever og studenter, her i helse- og omsorgsfagene. Tilrettelegging av praksis- og læreplasser bør bli bedre, og man må være tidlig ute for å få vikarer på plass. Folk som flytter hit, må også ha bolig.
Hvem skal bære dette på sine skuldre? Er det avdelingslederne som alene skal ha ansvaret? I Folkebladet av 7. november får vi høre hvordan avdelingslederne Cecilie Halsnes på Stonglandet sykehjem og Vigdis Thomassen på Gryllefjord sykehjem opplever den pressa situasjonen med mangel på folk. De, og kanskje også deres kolleger, har rett og slett gitt opp, og har gått med på løsninger som er tilpassa dagens tilgang på personale.
Ligger an til kutt i sykehjemsplasser: – Ser egentlig ingen annen utvei, jeg heller
I lys av de grepene som Senja kommunestyre gjorde i forrige periode er det ikke Cecilie og Vigdis som alene skal jobbe med utfordringene med å skaffe folk. Det er trist at det er dem som nå må stå fram å beskrive situasjonen på de to sykehjemmene. I ei tid med rekrutteringsproblemer over hele linja, faktisk også på sykehjemmet på Finnsnes, har sykehjemmene i Gryllefjord og på Stonglandet nå fått et ekstra stigma ved seg.
For sentraliseringskrafta er sterk: Lar kommunens administrative og politiske ledelse dette få fortsette, så gir man ekstra fart til den i Senja kommune. Da kommer det til å handle om mye, mye mer enn fem eller seks sykehjemsplasser.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her