For Arbeiderpartiet er det viktig å sikre at fiskekvotene fordeles på en forutsigbar og rettferdig måte. Vi vil sikre bredde og mangfold i fiskeflåten og flere helårlige arbeidsplasser i lokalsamfunn langs hele kysten. Dette har nå et bredt flertall i Stortinget stilt seg bak gjennom behandlingen av kvotemeldinga.
Fiskerinæringa gir oss mange arbeidsplasser, og ikke minst gir det store inntekter til landet vårt. Og fisken i havet, den eier vi i fellesskap. Næringa må imidlertid forholde seg til mange usikre faktorer.
Tilgjengelige ressurser er stadig i endring og kvotene varierer fra år til år. Når fiskebestanden går ned, settes også kvotene ned for å sikre at vi høster av fiskeressursene på en bærekraftig måte. I dette bildet er vi opptatt av å gi fiskerinæringa så gode og forutsigbare rammebetingelser som mulig for at næringa skal kunne utvikle seg videre.
Vi legger til rette for at vi også i framtida skal ha en variert flåte med både små og store båter, kystflåte og trålere. Det er viktig for å sikre aktivitet og verdiskaping både på havet og på land. Den minste flåtegruppen vil nå få fiske en større andel av fiskekvotene. Blant annet gjeninnfører vi den såkalte trålstigen, som er et system for fordeling av torskekvoter mellom hav- og kystflåten i nord, og som det er bred enighet om i næringa.
Vi innfører også begrensinger for eierskap i kystflåten, for å stoppe utviklingen med at stadig flere ressurser samles på færre hender. Vi innfører også en sammenslåingsordning for den minste kystflåten under 11 meter. Den vil gjøre det mulig for sjarkfiskere å utvikle seg videre, ved at de kan slå sammen kvotene og fiske den samlede kvoten fra ett fartøy.
Fiskerne har en eksklusiv rett til å høste av våre felles ressurser, og i dette ligger det også en samfunnskontrakt om å levere fisken til bearbeiding i lokalsamfunn langs kysten
Dette er også viktig for å bedre sikkerheten for en av våre mest utsatte yrkesgrupper. Den minste flåten er også viktig for å rekruttere nye inn i næringa. Gjennom stortingsbehandlingen har vi også fått støtte for å øke avsetningene til åpen gruppe, samtidig som disse avsetningene skal tas «fra toppen», dvs. fra den nasjonale kvoten.
Vi følger opp flere viktige punkter i Riksrevisjonsrapporten fra 2020, som viste oss at utviklingen på flere områder gikk i feil retning, og at vi måtte legge om kursen for å nå måla våre. Riksrevisjonen pekte blant annet på at endringer i den minste kystflåten har hatt negative konsekvenser for flere kystsamfunn. Nå retter vi opp dette.
Likevel ser vi nå at rasende fiskere blokkerer havner i Finnmark. Den minste kystflåten protesterer mot at trålere og havfiskeflåten skal få tilgang til de såkalte tredjelandskvotene. Tredjelandskvotene mellom Norge og Russland er en avtale som regulerer fiskekvoter for norsk fiske i russisk farvann, og motsatt. Bakgrunnen er at det tradisjonelt har vært viktig for den norske flåten å ha et variert driftsmønster, hvor fiske i andre lands soner har vært en viktig komponent i nesten 100 år.
Dersom det enkelte år er ubenyttet tredjelands kvantum til fordeling, vil dette bli vurdert i de årlige kvotefastsettelsene av departementet. Hvor mye som eventuelt vil stå som ubenyttet av disse kvotene, vil variere mye fra år til år. Det er heller ingen automatikk i at ubenyttet tredjelandskvote går inn i den norske ressursfordelingen.
Når Stortinget nå har hatt kvotemeldingen til behandling, har det også blitt lagt noen føringer om disse tredjelandskvotene, selv om det ikke var en del av selve meldingen. Stortinget har ment at det er naturlig å se hen til de mest berørte fartøygruppene når det ubrukte kvantumet skal fordeles nasjonalt, og gitt føringer om at havfiskeflåten skal prioriteres når man har ubrukte tredjelandskvoter som skal fordeles.
Men dette betyr slett ikke at alle disse kvotene alltid skal fordeles til havfiskeflåten, slik det nå skapes et inntrykk av. Det har også både fiskeriministeren og representanter for alle samarbeidspartiene understreket i Stortinget. Hvordan dette skal gjøres, vil fortsatt måtte bli en del av de vurderingene som gjøres årlig av fiskeridepartementet når reguleringene for det påfølgende år fastsettes.
Stortingets føringer endrer ikke på dette. Det som skjer med tredjelandskvotene har med andre ord ikke noe med den generelle omfordelingen i meldingen å gjøre, og det dreier seg heller ikke om noen form for fast «kompensasjon» for de som må gi fra seg kvoter i den vedtatte omfordelingen.
Fiskerne har en eksklusiv rett til å høste av våre felles ressurser, og i dette ligger det også en samfunnskontrakt om å levere fisken til bearbeiding i lokalsamfunn langs kysten. Regjeringen jobber nå videre med flere tiltak for å sikre mer aktivitet og økt bearbeiding på land.
Alt i alt kommer kvotemeldingen med viktige avklaringer for kysten, som skal ta landet vårt videre i fiskeripolitikken — til beste for folk, fisk og fellesskap.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her