Mens temaet tydeligvis ikke engasjerer spesielt bredt i Troms, er Finnmark fullstendig splittet i synet på hva som gavner regionen: Fra altaværingene som i stadig større grad vil beholde det sammenslåtte storfylket — til innbyggerne i Øst-Finnmark, der det er et mer eller mindre unisont ønske om skilsmisse mellom Troms og Finnmark.
Meningsmålingen som er utført av Infact for NRK og Polaris-avisene i nord, blant dem Folkebladet, viser at det har vært et kolossalt stemningsskifte i Alta, der seks av ti nå heller i retning av at det er ønskelig å beholde dagens sammenslåtte utgave. Ikke nok med det; blir det skilsmisse, er det bortimot dødt løp mellom de som ønsker en framtid i Troms eller Finnmark fylke.
Om noen er i tvil, så vil Alta bli liggende der det er. Det handler imidlertid om en forvaltningsmessig grensedragning, som naturlig nok er forbundet med både følelser og sterke meninger. Uansett hvilken planet man befinner seg på i denne debatten, er nok innbyggere flest genuint opptatt av hva som er best for Finnmark.
Regionreformens fallitt i realiteten er en invitasjon til omkamp om det offentlige landskap på kommunenivå
Nå styres ikke dette av verken følelser eller meningsmålinger, heller ikke av den syltynne utredningen som er laget i forkant av fylkestingsmøtet 25. februar.
Høsten valgvinnere har lovet på tro og ære at det blir en reversering. Det er løfter som vil bli fulgt opp, så er det naturligvis Stortinget som til syvende og sist må oppheve egne vedtak i regionreformen. Slik Stortinget er sammensatt, ligger det også an til å bli grei skuring fra 2024.
Det er viktig å ha respekt for andres holdninger og ytringer i et så betent spørsmål. Det tjener vi alle på når verden skal gå videre. Det betyr også at en faktainnhenting, folkeavstemning og politisk beslutning av Altas politikere må tas på alvor. Argumentene er forskjellige, men det mest toneangivende spørsmålet synes å være økonomi og tjenestetilbudet.
Det er et poeng å få en kvalifisert vurdering av hva et eventuelt exit-Alta betyr for resten av Finnmark, et forhold som burde vært utredet av fylkeskommunen i forkant av beslutningen. Også nasjonale beslutningstakere bør komme på banen for å fjerne usikkerhet om hva som skjer med kommuner som velger å «ta en Alta».
Mange er inne på at regionreformens fallitt i realiteten er en invitasjon til omkamp om det offentlige landskap på kommunenivå. Det kan bety at det regionale ledd på sikt er satt i spill, og at man ønsker mer robuste kommuner og ta flere beslutninger lokalt.
Forsøket på å delegere tjenester regionalt var ingen stor suksess og forklarer langt på vei situasjonen som er skapt. Å tufte ting i egen befolkning er fortsatt et stort poeng før prosessene starter opp.
Minileder: Blåses vekk
Husøyværingen Rolf-Bjørnar Tøllefsen har fått tommelen ned fra Tromsø kommune for sitt boligprosjekt «Empire Tromsø».
Han får kjenne på det motsatte Tromsø-suget.