Statsforvalteren har stoppet den våte drømmen til Senjas politiske flertall om å skvise torskeoppdrett inn i fjordene, på kant med regelverket. En forventet grensesetting fra statsforvalteren som også har satt ned foten for Dyrøy og andre kystkommuner som forhastet ville slippe løs den kontroversielle driften. Helt på kant med egen kystsoneplan.
Det er betryggende at vi har sikkerhetssystemer som tvinger lokaldemokratiet inn i lovlige former når ting går over styr. Problemet med disse sakene er de ofte har grobunn i et lite transparent landskap av sterk påvirkning og lav vilje til kritisk selvransakelse.
Det er en kjent sak at oppdrettsnæringa jobber politisk gjennom å pleie omgang, påvirkning og smøring av beslutningsmyndighetene. Visjoner om å være en ekstra «fremoverlent sjømatkommune» har samtidig blitt en politisk liturgi i oppdrettsprofitørenes tjeneste, som i praksis ignorerer bredden av fakta og interessekonflikter.
Da Folkebladet nylig meldte at statsforvalteren satte foten ned for Senjas ukritiske beiling mot industrien, uttalte ordfører Tom- Eliseussen (Sp) samtidig at torskeoppdrett likevel kan klemmes inn i neste kystsoneplan. Det stemmer. Dessverre. Da gjelder det å ha ansvarlige folk ved roret. «Hvem skal egentlig respektere og representere folkeviljen i Senja kommune?» repliserte en av de mange som har samlet dokumentasjon i saken og lagt ned mye arbeid i klagene til kommunen og statsforvalteren.
Allmenheten trenger å få høre klare standpunkt fra samtlige partier, i flere kommuner
Spørsmålet burde kjennes plagsomt relevant for politikerne som snart ber om fornyet tillit. For bare i første høringsrunde rundt torskeoppdrett fikk Senja inn ca. 50 kritiske innspill. Siden har flere klager tikket inn. Ikke bare fra enkeltpersoner som ser med forskrekkelse på at kommuneledelsen driter både i eget regelverk og den allerede truede kysttorsken. Også flere av de politisk uavhengige grendeutvalgene har sluttet seg til protestene. Hvem som egentlig jobber for og mot denne folkeviljen, er virkelige et sentralt spørsmål.
Næringa sjøl insisterer på at denne slapptorsken er så manipulert at den ikke lenger kan sammenlignes med frisk torsk, og derfor ikke vil prøve å rømme fra merdene. Men virkeligheten viser et helt annet bilde. Den modifiserte utgaven kan fremdeles to kritiske ting: Rømme og gyte.
I vinter har vi sett massiv rømning av oppdrettstorsk fra blant annet Meløy i Nordland. På sedvanlig vis forsøker næringa benekte situasjonen, mens kystfiskerne har blitt belemret med enorme mengder oppdrettstorsk i bruket. En fangst som flere uttaler ikke kvalifiserer til kattefisk engang, med tanke på kvalitet.
I tillegg viser det seg at oppdrettstorsken gyter i merdene. Dette skrekkscenarioet som ikke gjelder oppdrettslaksen, burde få det imaginære trafikklyset hos fiskerimyndighetene til å eksplodere på rødt. For når oppdrettstorsken formerer seg fritt i fjorden kan det være «game over» for kysttorsken. Da er det plantet et invaderende og irreversibelt ugress i havet, som får Tromsøpalmen til å fremstå som en yndig og tander villrose. Norges Fiskarlag har bedt fiskeridepartementet stoppe alle nye tillatelser for torskeoppdrett, med bakgrunn i de pågående kritiske utfordringene.
Vi er vitne til et maritimt mareritt der oppdrettstorsken fungerer på en helt annen måte enn det som ble solgt inn. Det er en grunn til etablering av nye næringer må skje sakte og kontrollert. Bare da kan man oppdage potensielle katastrofer og dra i håndbrekket før det går helt galt. Det er derfor vi har myndigheter til å passe på, ikke bare statsforvalteren og fiskeridepartementet. Også lokalpolitikere og kommuneadministrasjon skal handle forsvarlig. Det er oppsiktsvekkende når kommuner agerer helt ansvarsløst, slik Senja nå er tatt på fersken i.
Dessverre rammer ikke disse sakene bare kommunene der oppdrettskonsesjoner gis, selve livsgrunnlaget langs kysten ligger i potten. Selv næringsinteressene til den rike oppdrettsgjengen blir lommerusk i forhold til det potensielle kollektive tapet vi står ovenfor vedrørende tap av artsmangfold, fiskeriressurser og et friskt hav.
Noen spår at den russiske ruletten rundt torskeoppdrett blir en av de store sakene i det kommende kommunevalget. Foreløpig er det SV og MDG som har markert et tydelig standpunkt mot forhastede konsesjoner av torskeoppdrett. Senjas ordfører fra Sp lar seg ikke affektere av nye, kritiske fakta, og går igjen til valg med lommene fulle av oppdrettskonsesjoner.
Allmenheten trenger å få høre klare standpunkt fra samtlige partier, i flere kommuner. Ikke minst er det viktig å klargjøre om de siste måneders katastrofale utvikling endrer holdningen hos noen av partiene som tidligere stemte for torskeoppdrett, på feilaktig grunnlag.
Så blir det opp til folket å velge. Både om torskeoppdrett med uavklarte konsekvenser er velkommen og om folkevalgte som opererer på kant med loven skal få lov til å fortsette å styre. Vi går et viktig valg i møte.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her