Det er svært sjelden at disse frihetene blir nevnt, men ett eksempel kan nevnes: Danmark prøvde for ikke lenge sida å hindre at Danske Bank ble kjøpt opp av utenlandske investorer/banker. Dette ble anket med begrunnelse i at dette stred mot medlemslandenes tilslutning til EU sin over nasjonale ideologi — fri flyt. Leder for et lite parti i Norge var raskt ute og ønsket mer fri flyt i Norge og, mens et anna lite parti nettopp hadde gitt sin tilsslutning til samme ideologi — av særlig miljøhensyn.
Ka finner man på google? Fri flyt-frihetene kan googles og man får opp følgende fire punkter: Tekst i parentes er artikkelforfatter sitt tillegg.
1. Fri flyt av kapital. (Konsern, sterke kapitaleiere kan for eksempel fritt etablere seg i de land der det er billigst arbeidskraft, og generelt best forhold for størst mulig fortjeneste, flytte bedrifter til et anna land, plassere penger i skatteparadis, opprette datterselskaper for å unngå skatt, kjøpe opp bedrifter og landområder i andre land der sporing av den egentlige eier er utenfor demokratisk kontroll. Eks. Vindkrafteiere i Norge).
2. Fri flyt av mennesker. (Mennesker hentes fra de land og selskaper som tilbyr billig arbeidskraft som aller helst er uorganisert og underbetalt over en skala ned mot sveltelønn. Se fiskeribedrifter i Norge, i byggebransje og jordbær/grønnsakproduksjon).
3. Fri flyt av tjenester. (Se helsesektor og barnehage der andre land sine investorer/kjeder/selskap allerede konkurrerer og utkonkurrerer norske tilbydere).
4. Fri flyt av varer. (Gjelder matvarer, klær og andre varer som produseres billigere i andre land mht. klima, billigere arbeidskraft osv., uavhengig av transport, ressursbruk og klimaregnskap).
De enkelte medlemsland sine muligheter til medbestemmelse: EU-parlamentet og EU-domstolen utgjør det overnasjonale beslutningsnivå. I lag med Rådet og EU-kommisjonen avgjør/bestemmer EU-parlamentet sin politikk og unionsbeslutninger! Dette kalles EU sin beslutningstrekant. Det enkelte medlemsland sine seter/representanter i parlamentet bestemmes i forhold til innbyggere. Fra 2014 blei det totale representanttall 751.
Tyskland er størst med 96 seter, Frankrike 79 og Polen rundt 45 seter. (England hadde 72). Danmark har pr. i dag 14 seter og er litt større enn Norge, som ved eventuelt medlemskap ville fått et par plasser mindre. Ser vi med dette at nasjonal kontroll og styring med arbeidsplasser, vannressurser og andre naturressurser blir overlatt til EU-parlamentet der Norges 12-13 stemmer ligger i en pott på 751?
Har vi lært og erfart noe det siste året? Siste vinters vanvittige strømprissystem og elektrifiseringa av blant annet Melkøya – viser ikke det nettopp at statlige og private bedrifter/konsern får ei stadig større makt over det norske storting og regjering? Er de partier som allerede har gitt sin tilslutning til nevnte ideologi allerede bundet og fanget i systemet?
Ka er det som gjør at norske milliardærer nå sitter avventende og ruger på sin formuer i Sveits?
Forunderlig, egentlig, å tenke på at disse «guddommelige» markedskreftene er forenlig med demokrati, sosialdemokrati, ressursbruk/miljøhensyn og bruk av natur. Hvilken retning vil landet vårt være på vei etter vårt nært forestående valg?
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her