Troms og Finnmark er fullt av muligheter, der de naturgitte fortrinnene våre gir et godt utgangspunkt for å bo, drive næring og leve livene våre. Dessverre har vi et mangelfullt transportsystem som i alt for liten grad imøtekommer det behovet folk og næringsliv har. Hverken nå eller for framtiden. Dette bidrar sterkt negativt på nærings- og samfunnsutviklingen i fylket vårt, og har gjort det over lang tid. Slik kan og vil vi ikke ha det.
Dette ønsker fylkesrådet å endre. Det arbeidet starter med ny regional transportplan for Troms. Gjennom forslaget til ny regional transportplan stadfestes målet om et trygt, effektivt, forutsigbart og bærekraftig transportsystem som legger til rette for mobilitet og positiv nærings- og samfunnsutvikling.
Regional transportplan for Troms 2022-2033 skal sørge for et transportsystem som ivaretar sikker mobilitet for folk, konkurransekraft og verdiskaping for næringslivet og en omstilling mot et moderne, bærekraftig framtidig Troms. Gjennom planen tar fylkeskommunen viktige grep om de store samferdselsutfordringene i fylket. Dette gjøres i ei tid preget av mye usikkerhet, der en svarer på både kortsiktige og langsiktige behov for bedre transportløsninger, fremkommelighet og gode bo- og arbeidsmarkedsregion i fylket.
Transportsystemet skal knytte Troms tettere sammen og skape nye muligheter for vekst og utvikling, ikke forsterke ulempene som lange avstander gir folk og næringsliv i dag. Dette handler om framkommelighet, sikkerhet, regularitet, men også konkurransekraft og klima- og miljømessig bærekraft, og det handler om Forsvaret og totalforsvar, beredskap og samfunnssikkerhet.
Om lag 80 prosent av vegnettet i Troms og 60 prosent i Finnmark er fylkesveg, og det er svært mange som er avhengig av disse. Derfor gjør vi vårt beste for at de holder god nok standard og at vegene oppleves trygge å ferdes på. Vedlikeholdsetterslepet i fylket er på hele ti milliarder kroner, der mesteparten av etterslepet knytter seg til de vegene fylkeskommunen fikk overført fra staten i 2009. Når budsjettene ikke strekker til er dette en svært krevende øvelse. En øvelse der en fort kommer til en enkel erkjennelse: For at fylket i fremtiden skal ha et funksjonelt vegnett, kreves det at en prioriterer vedlikehold, utbedringer og oppgraderinger av eksisterende vegnett framfor nye kostbare prosjekter.
Fylkesrådet følger opp med handling. Gjennom Fylkesvegløftet skal to milliarder kroner investeres i fylkesvegnettet i Troms. Fylkesvegløftet omfatter ca. en tredel av fylkesvegene, og vil innebære et helt nødvendig løft for vegnettet i vår region. Fylkesvegløftet vil gi et vegnett i Troms med god kvalitet tilpasset samfunnets behov, samtidig som det bidrar til reduserte driftskostnader.
Fylkeskommunen gjør også mye for at vi skal oppnå målsettingen fastsatt i Regional transportplan, fra å tilby et godt og tilrettelagt kollektivtilbud på buss, ferger og hurtigbåter, til trafikksikkerhet, skredsikring, og utbedring av tunneler, og vi jobber hardt for en bærekraftig utvikling av byområdene i fylket.
For fylkesrådet har det vært grunnleggende viktig å sikre den infrastrukturen en allerede har før en kan prioritere nye store prosjekter. Samtidig har vi store ambisjoner om hvordan Troms skal knyttes tettere sammen i framtiden. Troms er et stort geografisk område med store avstander. Vi må korte ned avstandene mellom folk og næringsliv. Fylket er avhengig av å knytte regioner tettere sammen for å skape gode bo- og arbeidsmarkedsregioner for framtida og mener staten må ta større ansvar for dette i kommende NTP.
Jeg vil påstå at vi er lengst unna å nå de nasjonale målsettingene for transportsystemet i Troms og Finnmark. Vi trenger ikke flere utredninger til å finne ut av det
Ullsfjordforbindelsen er viktig for å knytte Nord-Troms og Finnmark tettere opp mot Tromsø. Dette prosjektet bør sees i sammenheng med en tilleggsutredning til KVU innfarter Tromsø som ser på ny forbindelse over Malangen og kobles på E8 inn til Tromsø. Vi må tørre å drømme stort for Troms i framtida. Det er kritisk viktig at vi lykkes. Men vi vet like fullt det er må gjøres mer før vi kan si at vi er i mål. Og da må det gjøres endringer fra statlig hold: Staten må investere i Troms.
I ei tid der det varsles innstramming og kutt i de fleste sektorer kan noen hevde det er umusikalsk å heve stemmen for at Staten satser mer på transportsystemet i Troms og Finnmark, men det er like fullt helt nødvendig. Her forventer vi større rammer fra staten som gjør fylkene i stand til å utføre de oppgavene vi har ansvaret for. Vi forventer at staten følger opp med ressurser som gjør oss i stand til å levere et transportsystem i tråd med de nasjonale målsettingene lagt til grunn for Nasjonal transportplan.
Om et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem. Og vi forventer at årene med utredninger om transportsystemet i fylket i form av Konseptvalgsutredning for transportløsninger i Nord-Norge og Konseptvalgsutrening for Nord-Norgebanen nå gir resultater. Her må investeringsgraden i transportsystemet betydelig opp.
Jeg vil påstå at vi er lengst unna å nå de nasjonale målsettingene for transportsystemet i Troms og Finnmark. Vi trenger ikke flere utredninger til å finne ut av det. Vi trenger rammer og vi trenger statlige investeringer som sørger for at også landets nordligste region bindes sammen i et helhetlig transportsystem.
Og når kostnadene øker, må det prioriteres. Derfor må det satses tungt i fylket — det er her behovet er størst: For nærings- og samfunnsutvikling, for klima- og miljømessig gode transportløsninger, og av hensyn til et forsvars-, beredskapsmessig og sikkerhetspolitisk nytt landskap.
Og der bør en samlet gjeng av representanter fra Troms og Nord-Norge på Stortinget bruke stemmene sine for. Med utestemme, takk! Utvikling av transportinfrastruktur og løsninger for å imøtekomme nasjonale og regionale utfordringer i fylket er nødvendig av langt viktigere hensyn enn at samfunnsøkonomiske beregningsmodeller går opp. I forslaget til regional transportplan viser vi vei. Nå håper vi staten følger etter.