Jeg skriver om Kreml og den pågående krigen i Ukraina, et kleptokratisk regime. Dette er ei side ved krigen som etter mitt syn er underkommunisert. Østlige delen av Ukraina, som nå okkuperes av Russland, er rik på mineraler og har stor gruvevirksomhet. Putin og hans medsvorne har betydelige økonomiske interesser i denne virksomheten.
Samtidig er oligarkene og den politiske elite i Russland økonomisk tungt inne i krigsindustrien. I enkelthet betyr dette at regimet og deres medspillere kan ha betydelige økonomiske incentiver for å fortsette krigen for å sikre seg de betydelige verdiene som er i Ukraina.
Regimets historiefortelling om angrep fra Vesten og behovet for å sikre Russlands moderland holder neppe i en kritisk vurdering. Jeg tror Kreml-ledelsen utmerket forstår NATOs rolle som en forsvarsallianse, et angrep på en medlemsstat er angrep på alle. Men de ser samtidig at det gir dem mindre spillerom til å bruke maktmidler for å oppnå politiske eller økonomiske mål.
Historien ender mer sannsynlig opp i en fortelling om grådighet, profittbegjær og verste sort av kapitalisme. Jeg vil ønske at dette forhold blir sterkere fokusert gjennom forskning og informasjonsgraving i fakta, hvor dette avdekkes og deretter få det frem i media. Hva som skrives og uttrykkes i media i Vesten blir også lest av russere og i neste omgang delt i Russland. Selv med streng sensur i Russland, siver det inn nyheter og mediafokus som offentliggjøres i Vesten. Mye informasjon kan spres i hele verden, inklusiv i Russland.
Men for Kreml-regimet, oligarkene og deres støttepersoner er utviklingen truende, ikke ut fra et sikkerhetsperspektiv for folket, men ut fra at man mister noen muligheter for ran og profitter som gir makt og personlig rikdom
Det pågår en debatt om det ble gitt løfter fra USA til Russland om at NATO ikke skulle utvides østover. Vi snakker om løfter gitt vel 30 år tilbake i tid. På det tidsrom var Gorbatsjov først og deretter Jeltsin presidenter for henholdsvis Sovjetunionen og Russland. Så kom Putin som president i Russland, og etter hvert med en langt kjøligere retorikk og aggressive angrep mot naboland, spesielt Georgia og Ukraina.
Det bekymret de østeuropeiske landene som kjente på gufset fra Sovjetperioden. Polen, de baltiske landene, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia med flere ønsket seg inn i NATO. Strenge krav ble imøtekommet, og i tur og orden ble de medlemmer av forsvarsalliansen. Russlands aggressive politikk mot naboene, både med militær intervensjon, retorikk og cyberangrep ble lagt merke til.
Så også i Finland og Sverige, som nå trer inn i NATO. Om det ble gitt noe som ligner løfter til ledelsen i Kreml, var slike i så fall tuftet på Gorbatsjovs visjoner og tydelige signaler om ei ny tid med åpenhet, demokrati, fred og samvirke med Vesten. Slike løfter er i så fall ikke valide lengre, med den aggressivitet som Russland med Putin i sjefsstolen har vist i ord og handling.
Det er godt dokumentert at ingen løfter er nedfelt i de signerte politiske avtalene man har inngått mellom USA, Europa og Russland. Like fullt kan vi minnes en skepsis for 20-25 år siden til utvidelsen av NATO. De sterke ønsker fra frie og ny-demokratiske land om tilslutning til NATO og dermed økt sikkerhet mot en historisk ambisiøs og aggressiv nabo med stort kontrollbehov over andre land. Sovjet og Stalin-tiden er ikke blitt glemt av disse landene.
Med bakgrunn i de nye utspill, toner og handlinger fra Russland og Putins side, har så landene i Øst-Europa blitt medlemmer av forsvarsalliansen. De vil rett og slett ikke igjen underlegges det etterkrigsregime de hadde erfart fra 1945 til 1990. Jeg har ingen problem med å forstå dette. Et vestorientert Øst-Europa, tilknyttet EU og NATO fortonte seg som langt mer attraktivt enn Sovjet-perioden, og med rette. Nå snakker vi om frihet, om demokrati, om mulighetene for vekst og utvikling og ikke tvang, undertrykking, ufrihet og terror.
Men for Kreml-regimet, oligarkene og deres støttepersoner er utviklingen truende, ikke ut fra et sikkerhetsperspektiv for folket, men ut fra at man mister noen muligheter for ran og profitter som gir makt og personlig rikdom. Det er en dårlig grunn, men for dem sterk nok til å ofre noen titusener av unge landsmenn på slagmarkene i Ukraina.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her