Det er med stor forundring jeg registrerer at Høyre ønsker å skrote sexkjøpsloven fra 2009. Dette har kommet fram i debatter på TV. Den første jeg så var mellom Mathilde Tybring Gjedde (H) og Kirsti Bergst (SV) på Helgemorgen. Den andre var mellom Sandra Buflot (H) og Hadia Tajik (AP) på Dagsnytt atten.
Høyre tar her til ordet for å skrote loven, fordi ulovlig sexkjøp fører til mer vold og trakassering av kvinnene. Høyre kan ha rett i at hjelpetiltakene overfor kvinner i prostitusjon ikke er gode nok. Mange, kanskje de fleste, ønsker seg et bedre liv enn dette. Men å slippe prostitusjonen fri vil høyst sannsynlig føre flere kvinner inn i dette nedverdigende livet, og hjelpebehovene vil øke ytterligere.
Da SV kom i regjering i 2005 var var dette en viktig lov å kjempe fram. Sammen med AP og SP og med Krf som solid støttespiller, fikk lovforslaget flertall i Stortinget i 2009. Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre stemte imot og har som uttalt mål å oppheve loven. Og det er det vi nå ser Høyre tar til orde for. Fram mot lovendringa i 2009 var gateprostitusjonen synlig i enkelte byer, særlig i Oslo. I dag er den så godt som helt borte.
Vår lov kalles «Den nordiske modellen» og bygger på en svensk lov som kom i 1999, 10 år før vår lov. Den gir bøter til menn som blir grepet i å betale for sex. I motsetning til vår lov, finnes «Den tyske modellen», som er virksom i de fleste europeiske land. Den tillater prostitusjon og bordellvirksomhet, ja, nærmest ser på dette som et ordinært forretningskonsept. Og i motsetning til hva Høyre forfekter, er vold og drap av prostituerte et årlig fenomen i Tyskland. Selv om virksomheten er lovlig.
11. august 2014 la Vista Analyse fram en evalueringsrapport av sexkjøpsloven. Den konkluderte slik: «Forbud mot kjøp av seksuelle tjenester demper etterspørselen og bidrar dermed til å redusere omfanget av prostitusjon i Norge.
Forbudet i kombinasjon med straffelovens paragraf 202 (Hallikparagrafen) og paragraf 224 (Lov mot menneskehandel) bidrar til å gjøre Norge til et mindre attraktivt land for prostitusjonsbasert menneskehandel, enn det som ville vært tilfelle uten disse tre lovene og håndhevingen av dem». Rapporten fra 2014 konkluderer med at prostitusjonen i Norge var redusert med cirka 25 prosent, og i gatemarkedet med rundt 60 prosent, sammenlignet med året før loven trådte i kraft. Det finnes klare indikasjoner på at sexkjøpsloven i Norge, som i Sverige, har en holdningsskapende effekt. Dette vil over tid dempe etterspørselen etter betalt sex fra prostituerte.
Om Høyre, Frp og Venstre holder fast på at loven skal oppheves og oppnår flertall på Stortinget, vil politiets fokus mot denne arenaen forsvinne, og markedet vil igjen kunne «fylles opp» av fattige kvinner fra ulike land. Det vil kyniske halliker og menneskehandlere sørge for.
Skiippagurra på 1990-tallet: De kom i busser hver torsdag og endte opp i den lille samiske bygda Skiippagurra i Tana, med rundt 500 innbyggere. Ifølge politiet var antallet oppe i 200 prostituerte som krysset grensa i 1997. De tok inn flere steder i Finnmark, på campingplasser og overnattingssteder. Men størst var aktiviteten i Skiippagurra, hvor kvinnene ble hentet i biler eller tok inn på gjestgiveriet og i campinghytter. Og velpolerte menn fra Øst Finnmark og Finland strømmet til.
Søndag kveld steg kvinnene ombord i bussene igjen og dro over grensa tilbake til Murmansk. Dette skjedde i kjølvannet av at grensa mot tidligere Sovetuninonene ble åpnet rundt 1990. Denne trafikken pågikk i årevis, og Skiippagurra ble gjennom hele 1990-tallet synonymt med «syndens pøl» og «horebygda». Belastninga var enorm, fordi prostitusjonen var i ferd med å rive et lite bygdesamfunn i Finnmark fra hverandre. Verken kommuneledelse eller politiet kunne gjøre noe, fordi virksomheten jo var lovlig.
De hadde ingen verktøy å stille opp med. Men så slo lokale kvinner og menn tilbake. De organiserte seg i grupper, allierte seg med framsynte politikere og med helsemyndighetene i kommunen. Målet var å forby prostitusjon. Først i år 2000 kunne kommunestyret forby virksomheten, etterat Helsetilsynet slo fast at her var stor fare for smittespredning av kjønnssykdommer. Fire menn ble dømt for hallikvirksomhet, bl a eieren av gjestgiveriet og campinghyttene i Skiippagurra.
Vil denne typen prostitusjonsmiljøer kunne etablere seg på nytt i Norge om loven skrotes? Sannsynligvis ikke, men politiet vil, i såfall, fratas nødvendige verktøy. Som velgere skal vi være oppmerksomme på at dette faktisk handler om kampen for en lov som nå kan forsvinne. Loven må styrkes, ikke skrotes, blant annet for å hjelpe kvinnene som vil ut av et nedverdigende liv og for å unngå at flere kommer til.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her