Det kan ikke ha vært lett å ta beslutningen om å forlate Senja, men for vel seks uker siden bestemte Jana og Per-Kristian Jensen seg. De flytter til Tønsberg. Ikke fordi de ikke trives i Senja kommune, og heller ikke fordi de ikke har skaffet seg et godt liv her, men fordi deres 12 år gamle sønn i flere år har vært utsatt for mobbing og vold på Finnsnes barneskole. For foreldrene var det utenkelig at han skulle måtte fortsette skolegangen på Finnsnes, som fra høsten av ville blitt på ungdomsskolen.

Det startet i 4. klasse, altså har det pågått i rundt fire år. Jana og Per-Kristian Jensen forteller at det i deres sønns tilfelle er blitt gjort ulike tiltak opp gjennom årene, men samtidig opplever de at det ikke er blitt gjort noe for å forhindre selve mobbingen. «Det virker som om dette er en skole hvor det ikke finnes konsekvenser dersom man bryter regler, og min personlige mening er at det er anarki på skolen», uttalte Per-Kristian til Folkebladet. Han og kona valgte å stå frem med sin historie, i samråd med sønnen, for å belyse problematikken, og det med et håp om å unngå at andre havner i samme situasjon som dem.

FORTALTE: Jana og Per-Kristian Jensen forlater Senja og drar til Tønsberg. Årsaken er mobbingen som deres 12 år gamle sønn er blitt utsatt for. Foto: Jøran Johansen

Valget de har tatt er fullt forståelig. Selv om det er synd at de ikke ser noen annen utvei enn å flytte, er det et åpenbart valg å ta når de har et barn som har mistet håpet om å kunne gå på skolen på Finnsnes uten å oppleve mobbing. Bare tenk på det å dag etter dag — år etter år — måtte gå til skolen uten å kunne kjenne seg trygg. Det å måtte lure på hva som kan komme til å skje denne dagen. Blir det noe ubehagelig eller stygt? Får man være i fred? Får man være med? Å måtte kjenne på at man holdes utenfor, overlatt til seg selv uten å få ta del i fellesskapet. En slik tilværelse er ingen forunt, og i hvert fall ikke barn som skal gå på skolen for å lære.

Mobbesaken har skapt et voldsomt engasjement i sosiale medier, og tilsynelatende også stukket hull på en enorm verkebyll. I kommentarfeltene er det flere som deler sine historier om mobbing fra skoler i Senja og andre kommuner, og selv om det fremkommer noen solskinnshistorier, er inntrykket at det er mange saker som ikke har funnet noen løsning. Flere gir uttrykk for at mobbing er et stort problem i Senja, og det er ikke fritt for at det rettes kritikk mot kommunen. Men det pekes i tillegg på foreldrene, et lovverk som ikke spiller på lag og at det er for få voksne ute i skolegårdene. Det har også kommet frem at det i Senja kommune praktiseres en avviksregistrering hvor tilfeller der en elev utøver vold mot en annen elev merkes med lav alvorlighetsgrad.

Senja er neppe noen versting innen mobbing, men det som er uomtvistet er at en familie nå forlater kommunen som en følge av en mobbesak

ØKT: Etter pandemien har man sett en eksplosiv økning nasjonalt når det kommer til andelen skolelever som opplever mobbing. Foto: Gorm Kallestad

I kjølvannet av utspillet til Jana og Per-Kristian har flere politikere kommet på banen og uttrykket både sjokk og vantro. Mens det synes å være enighet om at det må tas tak i mobbeproblematikken, virker det å være uklarheter rundt kommunens avvikshåndtering. Geir-Inge Sivertsen fra Høyre og Tonni Nylund fra Frp hevder at de ikke ante noe om kommunens praksis rundt avviksregistrering, mens Senjalistas Elisabeth Rognli påpeker at dette ikke kan stemme. Rognli viser til at hun ved to tilfeller i kommunestyret det siste halvåret har stilt spørsmål vedrørende avviksordningen, uten at noen representanter fra andre partier har fulgt opp med ytterligere spørsmål eller kommentarer. «Jeg synes det har vært skremmende lite engasjement i kommunestyret, og min mening er at oppvekst er et av de områdene vi er dårligst på i denne kommunen», har Rognli uttalt til Folkebladet.

Hvor god eller dårlig Senja er på oppvekst er det nok delte meninger om. Derfor kan det være greit å se til Elevundersøkelsen, den årlige undersøkelsen der elever får si sin mening om læring og trivsel i skolen. I fjor svarte 13,2 prosent av 7-klassingene i Senja-skolen at de ble mobbet på skolen, mens tallet for elevene i 10. trinn var 13 prosent. Sammenlignet med 2021, hvor andelen var henholdsvis 6,9 prosent og 4,2 prosent, ser man en vanvittig økning. Den enorme økningen i andelen elever som sier at de blir mobbet er imidlertid ikke unikt for Senja, men en tendens som gjelder tilnærmet alle landets kommuner. Etter flere år med en synkende trend, har andelen elever som opplever mobbing nærmest eksplodert etter pandemien, og særskilt er det økning innen den digitale mobbingen.

PÅ BANEN: Flere politikerne har kommet på banen og sagt at det må tas tak i mobbeproblematikken. Foto: Trond Sandnes

Senja er neppe noen versting innen mobbing, men det som er uomtvistet er at en familie nå forlater kommunen som en følge av en mobbesak. Og det i seg selv er en fallitterklæring. Jana og Per-Kristian tok det modige valget om å fortelle sin historie for å sette søkelyset på problemet på Finnsnes barneskole i Senja kommune, og deres mot kan anerkjennes ved at debatten om hvordan vi vil ha det i Senja-skolen nå tas.

Det viktige er ikke å fordele skyld, men som Jana og Per-Kristian sier, å gjøre det man kan for å forhindre at flere opplever det som de har gjort.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her