Svenske soldater kom både luftveien og i militære kjøretøyer over grensa for å delta i øvelsen Nordic Response i vårt område. De kom som gode venner og samarbeidspartnere, og drar hjem som Nato-medlemmer og hundre prosent allierte. Å ha både Finland og Sverige som formelt forsvars-allierte gjør at Norden er mer forent enn noen sinne. Vi står sterkere sammen — det gir en god følelse i ei ellers ufattelig krevende tid.

Med Finland og Sverige inne i Nato-familien er vi ved et vendepunkt og tydelig forsvarspolitisk taktskifte for satsing i nordområdene. Mens vi i alle år har tenkt aksen nord-sør både i Norge, Sverige og Finland, vil det i tida som kommer handle mye mer om øst-vest.

Mens vi i dag er knapt en halv million mennesker i Nord-Norge, vil den politiske og forsvarsstrategiske diskusjonen i årene framover måtte ta inn over seg at det nord for aksen Brønnøysund-Umeå-Oulo bor to millioner mennesker. Finland og Sveriges Nato-medlemskap åpner for et mye tettere og grensekryssende samarbeid og nettverk — som spaltist Martin Sandbu påpeker i Aftenposten mandag.

TAR AV: Svenske Jas 39 Gripen tar av fra Bardufoss under Nato-øvelsen Nordic Response. Foto: Gjermund Nilssen

Konsekvensene ikke minst for samferdsel kan bli store — i positiv retning for Nord-Norge. Nord-Norgebanen har plutselig fått et nytt perspektiv, kanskje det er nye Nato som skal få prosessen på skinner? Og hva med veistandarden i nord — både for E6 og fylkesveier som i dag håndterer militær trafikk som de slett ikke er dimensjonert for? I et formalisert nordisk forsvarssamarbeid i Nato må utstyr og mannskaper kunne forflyttes raskt. Den svenske universitetslektoren i krigsvitenskap, Thomas Ekström ved Försvarshögskolan, gir et tydelig perspektiv i Aftenposten:

«Vi i Sverige kan ikke bygge motorvei hvis den møter en grusvei på norsk side. Dere kan ikke lage dobbeltspor som møter enkeltspor i Sverige».

Det er åpenbart at Nato vil kreve at veinettet har større kapasitet og må tåle tyngre transport enn i dag. Det gjelder ikke minst for store forsvarsetableringer i vår region, med Malmbanen til Kiruna, en framtidig togforbindelse til Finland og Nord-Norgebanen, samt grenseveiene mellom Finland, Sverige og Norge — som vil være aktuelle for transport av utstyr og mannskaper også til og fra indre Troms.

Du kan nærmest føle det historiske suset som den svenske Nato-inntredenen representerer

I Sverige planlegges det allerede oppgradering av veier og jernbane mot Norge. Det blir spennende å se hvilke signaler som kommer i Forsvarets langtidsplan og Nasjonal Transportplan om disse temaene.

Norge skal nå målet om å bruke to prosent av BNP til Forsvaret allerede i inneværende år, signaliserte statsminister Jonas Gahr Støre torsdag. Mye av den framtidige satsingen må gå til Nord-Norge — ikke minst til infrastruktur som også vil komme det sivile samfunn til gode.

TYNGRE: «Det er åpenbart at Nato vil kreve at veinettet har større kapasitet og må tåle tyngre transport enn i dag». Foto: Synne Nilsson, Forsvaret

Og mens vi venter på hvordan framtidas forsvar i nord og det sivile samfunn vil utvikle seg sammen med våre nye Nato-allierte, er de allerede godt synlige og hørbare i Midt-Troms. Den svenske jagerflyskvadronen fra Blekinge flygflottilj er på Bardufoss for å trene. Du kan nærmest føle det historiske suset som den svenske Nato-inntredenen representerer.

Eirik Stueland, sjef for Maritim helikopterving på Bardufoss flystasjon formulerer det slik til Folkebladet: «Det er ekstremt spesielt at vi er kommet i den situasjonen vi har. Vi har ventet på det kjempelenge, og det er ikke minst spesielt at de mandag tok av som Nato-partner og samme dag landet som fullverdig Nato-medlem».

Han kan med tilfredshet summere at vi har fått et luftforsvar i Norden med norske F-35, med svenske Jas Gripen og med finske F-18 som kompletterer hverandre og som «gjør Nato i Norden ufattelig mye sterkere», ifølge Stueland.

«Det er ekstremt spesielt at vi er kommet i den situasjonen vi har», sier Eirik Stueland, sjef for Maritim helikopterving på Bardufoss flystasjon. Foto: Gjermund Nilssen

For samfunnsutviklingen i Midt-Troms er de framtidige konsekvensene av det som nå skjer vanskelig å forutsi. Forsvaret har i flere årtier hatt stor innvirkning og betydning for det sivile samfunn, ikke minst befolknings- og næringsmessig. Etter flere år med nedbygging, er de store forsvarsetableringene spesielt i Målselv, Bardu og Sørreisa nå under full opprusting. Finland og Sveriges inntreden i Nato vil åpenbart forsterke oppbyggingen og revitaliseringen av Forsvaret i nord — og dermed også betydningen for det sivile samfunn i vår region.

Det helt paradoksale er at det er Putins aggressive fullskalakrig mot Ukraina som har påskyndet prosessen både med å få Finland og Sverige inn i Nato — og med å rette et helt annet fokus mot nordområdene, som vil komme det sivile samfunn her nord til gode.

Men vi kan i denne sammenhengen ikke bruke munnhellet om at det aldri er så galt at det ikke er godt for noe. Det som skjer i Ukraina er galt og bare galt.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her