Det ble brått stille etter Senja-valget — i motsetning til hos naboen på innlandet. Kanskje er det bare stille før stormen, en politisk vind som kan blåse i alle mulige retninger. Trolig vil det enda gå noen dager før det begynner å blåse opp, og brikkene ramler på plass.

Her er, sånn helt forsøksvis, en guide over hvilke retninger Senja-politikken kan ta:

Det magiske tallet er 16. Det nye kommunestyret i Senja består av 31 politikere, ned fra 45 slik det er nå. Det betyr at de som skal ta maktposisjonen og sikre seg ordføreren og varaordføreren må ha minst 16 mandater for å sikre seg flertall. Dagens maktposisjon bestående av Sp, Høyre, Frp og KrF, har flertall i kommunestyret. Men i den nye kommunestyret, som skal konstitueres i oktober, har de bare 14 mandater, to for lite.

Det betyr at hvis de skal regjere sammen videre, må de søke nye alliansepartnere. De har i utgangspunktet to valg — de kan gå til Industri- og Næringspartiet (INP) eller Senjalista. De to ble blant valgets store vinnere, og har henholdsvis tre og fire mandater i det nye kommunestyret. De sitter med andre ord på vippen, en herlig posisjon å inneha, fordi man ut fra sin størrelse har mye makt og gode kort å spille med.

Det eneste som er helt klart i Senja-politikken, er at ingenting er klart

Et råtips: Dagens maktposisjon, med varaordfører Geir-Inge Sivertsen (Høyre) og Tom-Rune Eliseussen (Sp), går først til INP. Får de INP med sine tre representanter med på laget, er flertallet sikret. Det kan også bety at Sivertsen og Eliseussen kan fortsette som ordfører og varaordfører, bare i motsatt posisjon enn nå. Det er utenkelig at Sivertsen og Høyre, som er valgets store vinner og nå over dobbelt så store som Sp, ikke skal ha ordførertaburetten.

INPs politiske ideologi og ståsted er ikke helt enkelt å bli klok på. Blant annet er partiet notoriske motstandere av torskeoppdrett, selv om partinavnet skulle indikere noe helt annet. Torskeoppdrett er et av de store stridstemaer lokalt, der dagens makthavere i Senja helt klart er for. Dette temaet er det politisk umulig at de to partene kan bli enige om, men i slike forhandlinger går det også an å bli enige om å være uenige i enkeltsaker.

Er denne knuten, og andre politiske knuter, umulig å løse opp, er neste råtips at Sivertsen/Eliseussen & co går til Senjalista. De gjorde et knallvalg, som er imponerende av ei liste som står alene uten en partiorganisasjon i ryggen, og som har levd uvanlig lenge, først som Lenviklista.

Senjalista har nå åpnet for samtaler, og har ifølge partitoppen Elisabeth Bjørnhaug Rognli hatt et godt samarbeid med posisjonen i perioden som har gått. Kanskje er det faktisk enklere å bli enige med Senjalista enn INP om politiske saker — men det er åpenbart at Senjalista vil være i sin fulle rett til å kreve varaordføreren. Lista ble i valget over tre prosentpoeng større enn Sp, og er Senjas tredje største parti med klar margin. Men det vil svi for Tom-Rune Eliseussen og Sp.

Spørsmålet da er om det vil svi såpass ille at Senterpartiet vil vurdere å snakke med Arbeiderpartiet. Dersom Ap skal ta makta og ordføreren må de ha både Senjalista og INP – i tillegg til SV – med på laget. Kommer Ap på talefot med Sp blir ståa en helt annen. Da holder det å få med enten INP eller Senjalista, ikke begge, for å oppnå det magiske tallet 16, og kanskje til og med 17. Henger du med?

Slik går dagene i Senja-politikken, og aldri før har det vært så spennende etter et valg. Aldri før har det vært en så jevn spredning av mandatene. Fire partier har tre mandater, og Senjalista har fire, og alle disse sitter med en nøkkel både Høyre og Ap gjerne vil ha tilgang til for å låse opp døra til kommunestyresalen på Senja rådhus.

«Det er liksom ingen åpenbare alternativer eller flertall, verken i den ene eller den andre retninga», uttaler Geir-Inge Sivertsen til Folkebladet torsdag. Det er er en presis situasjonsbeskrivelse.

Det eneste som er helt klart i Senja-politikken, er at ingenting er klart.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her