Regjeringens varsel om å forsyne Melkøya med strøm fra land er den største reduksjon våre fremste politikere kommer med. Dette er reduksjon i Norge, men en økning i CO2-utslipp globalt og dermed det motsatte av det grønne skiftet.
Dette har irritert meg og mange andre, fra alle politiske partier. Hver gang sentrale politikere snakker om dette blir det presisert at det skal bygges egne overføringslinjer fra Skaidi til Melkøya med strøm fra hovedsakelig vindturbiner. Vindturbiner skal plasseres hovedsakelig i Finnmark og Troms. Overføringslinjene må altså bygges fra disse installasjonene og ikke bare fra Skaidi.
Regjeringa vet ikke noe om hvor vindturbinene skal plasseres. Det må vel først avklares. Alle disse installasjonene vil gi store inngrep i vår perfekte natur. Dette er også noe som må avklares med de som benytter naturen til å produsere mat og som ellers har inntekter av naturen. Regjeringen har vel ikke tenkt å drive med brudd på menneskerettighetene i store deler av Nord Norge.
Regjeringen har også presisert at dette gjøres som en nødvendighet for å redusere norske utslipp av CO2 som slippes fra det gassfyrte kraftverket som forsyner de nødvendige prosessene på Melkøya. Ca. 60-70 prosent av denne kraften går med til å kjøle ned naturgass til LNG som er flytende gass. Slik må den gassen være for at den skal kunne transporteres til annet sted i Europa og brennes i kraftverk der.
Dette vil også bety at ingen Sp-politiker bryter med landsmøtevedtaket om Melkøya, og dermed ikke trenger å frykte valgene på neste landsmøte
Det er også kjent at kraftverket på Melkøya er det mest moderne og det kraftverket som har minst CO2-utslipp i hele verden pr produserte KW/h. strøm.
Vi er mange motstandere av vindturbiner. Dette er en type kraft som er meget ustabil. Bare tenk på hva som hender når vi ikke har vind eller vinden blir for sterk, da blir turbinene stående og ingen kraft blir produsert. Når det blir vinter i nord og minus 20-30 grader — da er det som regel høytrykk og vindstille og ingen kraftproduksjon fra vindturbinene.
Det kan jo ta uker før det blir vind nok til kraftproduksjon. Fremdeles mangler ca. minus 70-80 grader på at gassen blir flytende og kan transporteres. Skal det da stjeles kraft fra vannkraft slik at husa blir kaldere og den øvrige industrien blir å lide?
Når vi nå skal til med anleggsarbeider til overføringslinjer og til oppsetting av vindturbiner så øker vi utslippene av CO2. Den neste forurensningen vi får er ikke til klima, men den er kanskje minst like farlig. Det er fra vindturbinene, der produseres det mikroplast som kastes ut i luften 24 timer i døgnet.
De som jobber med renovering av vindturbinene sier at hvert blad mister ca. 62 kg vekt pr år. Det vil si nesten 300 kg fra hver turbin. Og det er glassfiberarmert plast som bladene er bygget opp av. Dette fyker ut i luften og havner selvfølgelig i bekker, elver og vann og føres til sjøen. Noe bedre blir jo ikke med havvindturbiner.
Forskere har tidligere sagt at de har funnet mikroplast i fiskekjøttet på fisk i havet. Dette er før vi er kommet i gang med montering av mange havvindturbiner. Å ødelegge fisken i havet er spesielt dårlig butikk for et land som Norge, som har eksport av fisk som sitt nest største inntektsgrunnlag.
Jeg ser at den løsningen for Melkøya som gir minst CO2-utslipp til atmosfæren er å brenne gassen i det gasskraftverket som er det med størst virkningsgrad i verden. En slik løsning krever heller ingen ekstra tidsforbruk.
Dette betyr også at vi ikke produserer CO2 i forbindelse med anleggsarbeider og heller ikke til å transportere gassen fra Melkøya og til Europa. Dette vil også bety at ingen Sp-politiker bryter med landsmøtevedtaket om Melkøya, og dermed ikke trenger å frykte valgene på neste landsmøte.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her