Den kjente kystfisker Jack Jensens begeistring for oppdrettsindustriens åpne anlegg er for meg temmelig ubegripelig. Ja, noe av en gåte.
Når man hører historier om sjarkfiskere som pålegges å holde seg utenfor sikkerhetssonene på 500 meter — og som derved får økte drivstoffutgifter — er det ikke så lett å se for seg en naturlig allianse med oppdretterne. Og vet vi hvor stor andel av kysttorskens tragedie som kan tilskrives merdene ? Hva med det øvrige livet i disse oppdrettsfjordene; er de likevel ikke overgjødslet?
Med de årlige titalls millioner selvdøde laks, er det vanskelig å tro på Jensens påstand om god fiskehelse — selv verdens største oppdretter ser at det bærer galt avsted. Nå skal det nemlig «forskes» på hvorfor i all verden fisk kan finne på å dø i overfylte bur. Der lusa trives aller best.
Og hva med overdødeligheten hos smolt og rensefisk, som berggylt? Hva med overfiske i tropiske farvann for å oppfylle 30 prosent av kvotert «animalsk protein» ? Jeg er forøvrig helt på linje med Jack Jensen når han riktig påpeker at «klimatiltak» i Norge ikke må belemres andre lands klimaregnskap.
I så måte er jo «norsk klimavennlig lakseoppdrett» et eklatant eksempel på hykleriet. Jensen kan umulig sveve i den villfarelse at «norsk» laks ikke er et produkt av ødelagt regnskog i Brasil og Indonesia, mao. et utenlandsk jordbruksprodukt. Som kunne vært menneskemat. Bare for Brasil dreier det seg om 800.000 tonn soyabønner.
Disse enorme arealene med klimavennlig regnskog omdannes i høyt tempo til soyaplantasjer, regelmessig sprøytet med miljøgifter, som er for dyre å fjerne for norske oppdrettere.
Kystfisker Jack Jensen fra Silsand vil altså ha oss til å tro at oppdretterne driver en klimavennlig matproduksjon — basert på bruken av over to millioner dekar industrialisert jordbruk i utlandet, eksklusive karbonbasert transport med skip. Samt fossilbasert flyfrakt av ubearbeidet laks planeten rundt.
Knapt til å tro.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her