Alle vi som er foreldre har nok kjent på bekymringen og uroen for hva våre håpefulle vil utsettes for av farer og fristelser, når de befinner seg utenfor foreldrenes oppsyn og tilsynelatende kontroll. Slik har det nok vært i alle generasjoner, og mine foreldre hadde nok helt sikkert mange av de samme bekymringene som dagens foreldre opplever.
Mange ting tyder dessverre på at dagens ungdom utsettes for helt andre fristelser og en mye farligere «rusmeny», enn tidligere ungdomskull har måtte forholde seg til. Tall fra «Ungdata» viser at ungdom sin bruk av narkotika, både når det gjelder cannabis og sterkere narkotiske stoffer, har vært i jevn stigning fra midten av 2010-talet.
Den senere tid har denne samfunnsutfordringen vært debattert og fått stor plass i mediebildet. Det gjorde stort inntrykk å lese et rungende rop om hjelp fra en anonym og fortvilet mor i NRK Ytring nå i påsken. Hun opplever alle foreldres mareritt, der hun åpenhjertig forteller om et barn med eskalerende rusutfordringer, som ikke vil ta imot hjelp, og hun spør om barn skal ha rett til å ruse seg til døde.
Hun stiller seg det naturlige spørsmålet, om hva hun som foreldre kunne ha gjort annerledes for at dette ikke skulle skje, og at det er lett å klandre seg selv for at det kjæreste man har, havner i en slik situasjon. Sannheten er at dette kan skje hvem som helst. Det er mye rus der ute, og de som rammes blir yngre og yngre.
Denne virkeligheten er dessverre ikke noe annerledes i Senja kommune, enn i resten av landet. Jeg visste at det også her er mye rus ute i samfunnet, men fikk en tankevekker da jeg sammen med flere andre foreldre tidligere i år, fikk en orientering fra politiet og andre som driver med forebyggende arbeid og har nær kontakt med ungdomsmiljøet i området.
De som selger og tjener penger på andres lidelser må tas og straffes hardt, mens de som er brukere og misbrukere ikke trenger straff, men hjelp
Dette prisverdige initiativet samlet en full sal, og det var mange som ble bevisstgjort om at vår ungdom nærmest daglig er utsatt for en rekke farlige narkotiske og vanedannende rusmidler, og at tilgangen til å skaffe seg disse er enklere enn noen gang.
Jeg har selv en datter i denne utsatte aldersgruppen, og jeg må innrømme at jeg har tenkt mye på dette siden dette møtet, og om det er noe vi som ansvarlige politikere kan bidra med for å gi våre unge en tryggere oppvekst, uten å bli eksponert for rusmidler i de miljøene de er i.
Det er alltid foreldrene som har det viktigste ansvaret for å gi sine barn en trygg og god oppvekst, og jeg tror at vi som er foreldre må være enda mer på vakt og mindre naiv i forhold til hva som våre unge møter, utenfor hjemmets vegger.
Senja kommune har også et viktig ansvar for å følge med og avdekke ungdom som er i ferd med å falle ut, enten det er fra skolen eller andre aktiviteter. Det har i lang tid vært mye prat om å etablere flere fritidstilbud i form av et «aktivitetshus for ungdom». Det er på tide at vi som politikere nå sørger for å få dette på plass så raskt som mulig. Dernest må vi støtte opp og sørge for økonomisk støtte til frivillige lag og foreninger som driver ungdomsarbeid, enten det gjelder møteplassen for ungdom som drives av Senja Frivilligsentral eller positive tiltak som drives av kommunens idrettslag eller av andre foreninger.
Sist, men ikke minst, så må vi få etablert rutiner slik at de som har behov for det får profesjonell bistand og klare linjer for hvor de skal henvende seg, når behovet er til stede.
Vi har tidligere hatt positive erfaringer med å ha dedikerte ungdomskontakter ansatt i kommunen, som har fungert som et bindeledd mellom ungdomsmiljøet, skoler, frivilligheten og politi. En slik struktur må vi få etablert også i Senja kommune.
Det er ungdommen som er vår framtid, og vi kan ikke tillate oss å forvalte denne verdien på en dårlig måte. Det er urovekkende å registrere at så mange unge havner ut i uheldige omstendigheter, både for ungdommen selv, foreldre og søsken, og ikke minst kan dette være starten på et livslangt rusproblem og utenforskap fra skole og arbeidsliv.
Vi må sette alle gode krefter til for å redusere denne samfunnsutfordringen, og vi må gjøre det i et godt samarbeid mellom kommunen, NAV, politiet og frivilligheten. De som selger og tjener penger på andres lidelser må tas og straffes hardt, mens de som er brukere og misbrukere ikke trenger straff, men hjelp.
Senja Høyre erkjenner at kommunen må bidra sterkere til å etablere klare linjer og et hjelpeapparat både for foreldre og barn som har en livssituasjon i rusavhengighet. Vi må alle bry oss, og vi må alle bidra til at vår ungdom kan oppleve trygghet og mestring uten rus.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her