Vi nordmenn er et merkelig folkeslag. Og da tenke jeg ikke på hvor våre aner valgte å slå seg ned, men på hvor lettlurte og godtroende vi er.
Hvert andre år er det valg i Norge. Og igjen og igjen reiser politikerne rundt for å frelse oss med sin «gode» politikk. Og vi tror på dem. Igjen og igjen. Lov og lyv med samme sinn, er visst det edleste mantraet deres. Ja, ikke er vi bare godtroende. Vi er faktisk dumme og. Nå skal jeg ikke ta alt. Da hadde jeg ikke blitt ferdig i dette livet. Derfor skal jeg begrense meg til fødselstallene her i Norge.
I 1950 var 13 prosent av alle nordmenn i førskolealder og bare åtte prosent over 67 år. I dag er dette snudd på hodet. Aldri har det vært født flere barn i Norge enn i 1946. Fødselskullet dette året var på over 70.000 barn. I 2023 var dette tallet 51392.
Våre styrende politikere gjør hva de kan for å hindre at vi føder flere barn her i landet. For bare de siste 40 årene er mer enn 80 fødetilbud blitt lagt ned her i landet. Og hvem har blitt rammet? Jo, folk i distriktene. Der hvor de største verdiene skapes her i landet. Der banker og skiftende regjeringer kappes om å fortelle hvor fint og flott det er å bo, mens de samtidig gjør hva de kan for å hindre vekst og bosetting.
Dette er det tilbudet vi gir de minste, viktigste og mest forsvarsløse innbyggere i dette landet
Joda. Veier og bygg har de råd til. På Østlandet. Slik at reisetiden til jobb for byråkratene blir noen minutter kortere. Slik at de kommer seg raskere til hytta på Sørlandet eller skistedene på Øst- og Vestlandet. Og for ikke å snakke om hvor flotte kontorer og garasjer de trenger for å styre dette landet. Da sitter milliardene løst. Men når folk i distriktet, og ikke minst fødende trenger en akuttberedskap, da tviholder de på noen skarve millioner.
Våre styrende politikere, det vil si regjeringen, kan si hva de vil; Jeg vet de lyver og/eller er dumme. De evner ikke å se politikk i sammenheng. De skjønner ikke at dårligere fødetilbud fører til at færre tør å få barn. Og at akuttberedskapen i distriktene, særlig på Vestlandet og i Nord-Norge, er for dårlig.
De skjønner ikke at inflasjon og prisvekst gjør at folk vegrer seg for å få barn. De skjønner ikke at stress og kostnadsnivå gjør at folk i byene ikke kan få flere barn. «Alt henger sammen med alt», sa Gro Harlem Brundtland i 1993. Nå over 30 år senere har våre folkevalgte på Stortinget ennå ikke skjønt det.
Men likevel tier vi. Vi sitter og godtar at de mest folkerike regionene, som har nærhet til helsetilbud, skal ha bedre akuttberedskap enn folk i distriktene som har lang reisevei for å få hjelp. Vi godtar at de fødende som er så heldige å ha et fødetilbud og en akuttberedskap å snakke om, stues sammen på overfylte, gamle og nedslitte fødeavdelinger.
Dette er det tilbudet vi gir de minste, viktigste og mest forsvarsløse innbyggere i dette landet. Om mor og barn får hjelp og overlever da.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her