Å rydde et loft er som å sette flomlys på fortida. Fra et slikt ryddeprosjekt fikk jeg her om dagen tilgang på en avisbunke (Nordlys, Tromsø og Nye Troms) med 20 artikler og leserinnlegg om Nord-Norgebanen (NNB) datert fra 1977 - 1981. Det kunne bare ha vært et helt vanlig interessant historisk tilbakeblikk. Men det sjokkerende var at disse gamle avisinnleggene er hyperaktuelle og beskriver presist nåtidas situasjon med en stagnert stambane.

Erling H. Edvardsen, formann i Nordland fylkes jernbanekomite, påpeker det udekte banebehovet i Nye Troms 19. januar 1977: "... Nord-Norgebanen vil bli mindre påvirket av klimatiske forhold enn andre kommunikasjoner. Energi- og miljøgevinster favoriserer jernbanen. Nord-Norgebanen vil også gi beredskaps- og forsvarsmessige fordeler. Landsdelens befolkning kan ikke lenger godta at saken gjennom mange tiår er blitt utredet og tiet ihjel..."

Magnar Hellebust, formann i Troms jernbanekomite, er betinget optimist på vegne av NNB. I valgåret 1977 sier han til avisene Nordlys og Tromsø 28. juni at "omtrent alle politiske partier har tatt positivt standpunkt til Nord-Norgebanen - i noen forskjellig grad." Tolv stortingsvalg senere står NNB fremdeles fast på utredningsstadiet.

I et par lengre artikler i Nye Troms 12. og 17. januar 1978 hevder Edvardsen at året 1977 vil bli husket som et samferdselspolitisk merkeår - da NNB aktivt ble trenert fra sentralt hold. Her er noen utdrag:

Samferdselsplanutvalget (Spu) sin plan for 1978 - 1982 var ferdigbehandlet fire måneder før offentliggjøring 23. juni 1977. Den endelige versjonen - som sa nei til videreføring av NNB - ble derfor ikke kjent før under Jernbanedagene i Hamar 8. - 12. juni, der også bedriftsøkonom Terje Walnum holdt foredrag om NNB. Jernbanekomiteen i Nordland og fylkets samferdselsstyre måtte nødvendigvis vente på den formelle offentliggjøringen av Spu sin plan før de kunne gå ut med sine reaksjoner.

De framholdt da at alle innspill fra dem til denne planen var totalt ignorert, at store feilvurderinger og avvik var bygd inn i prognosene, og at perspektiver og ansvarlighet for framtidig samferdselsutvikling manglet. Spu sin konklusjon - og særlig premissene - ble erklært fullstendig uakseptable.

Alt dette og jernbanekomiteens "motmelding" til bruk i valgkampen fikk god lokal mediedekning. Fylkespolitikerne i Nordland gjorde gode positive vedtak om NNB, men på sentralt hold var aviser og politikere ordknappe - midt i sommerferien.

Med de korte høringsfristene tvilte Edvardsen på om Spu-planen ville rekke stortingsbehandling i vårsesjonen 1978. Han mente dessuten at stambanekravet burde ha vært fremmet som egen sak.

foto
STANDHAFTIG: Hilde Sagland er styremedlem i Tromskomiteen for jernbane og en standhaftig forkjemper for bygging av Nord-Norgebanen. Foto: Amund G. Hansen

Mange andre stilte seg også sterkt kritisk til Spu-planen. Her er bare ett eksempel på reaksjonene (Nordlys 28. juni 1977): "...Bare Ofotbanen ville ha eksistert idag om Samferdselsplanutvalgets tenkemåte hadde vært lagt til grunn. Heldigvis har man hittil derimot sett jernbanen som en grunnlagsinvestering for vekst - noe som virkelig har vist seg å holde stikk. Samferdselsplanutvalget ser derimot ut til å legge opp til distriktsslum..." (Per Aas, stortingsrepresentant for Krf)

I Nye Troms 8. august 1978 gjengis et utdrag fra et intervju i Arbeiderbladet med samferdselsminister Asbjørn Jordahl. Han venter ikke at det blir noen jernbane så lenge han er samferdselsminister. Han utdyper sitt synspunkt med at veier, bruer og moderne hurtigrute må komme først. Og "med hensyn til jernbane får en vurdere det til sin tid, og resultatet kan bli hva som helst for min del."

Dette var holdningen til regjeringen Nordli. Det hjalp lite at Markus Sørensen (V), formann i Troms fylkes samferdselsutvalg, i åpent brev året etter bad Jordahl framskynde NNB "siden behandlingen av Nordlandsbanens forlengelse ennå ikke har ført til noen klar konklusjon." (Nye Troms 14. august 1979)

Etter hundre år fra det første prinsippvedtaket kom i 1923 om byggestart for jernbane i Troms, må vel nå Nord-Norgebanen ha oppnådd tilstrekkelig "modningstid" for realisering

"Under evighetens synsvinkel?" er overskriften på et innlegg i Nye Troms 7. februar 1981 skrevet av Per Aas. Her opplyser han at partileder Reiulf Steen har gått ut med at Arbeiderpartiet nå vil gjøre et prinsippvedtak om forlengelse av NNB. Et par måneder tidligere hadde Johs. Sørvoll og Yngve Barlien sagt det samme til Nordlys. En annen av Arbeiderpartiets fremste samferdselspolitikere repliserte: " I prinsipp-programmet, ja, riktig, få det inn under evighetens synsvinkel." Sagt som en slags spøk, men det er lett å gjøre vedtak uten tidspunkt for gjennomføring. Videre påstår Per Aas at den som nå trenger flere utredninger om denne saken utover selve trasevalget, må være særdeles tungnem, og bare prøver å dekke over at han er imot. "Ellers har man gang på gang forsøkt å skremme velgerne her nord med at forlengelse av Nord-Norgebanen vil gå ut over veimidlene i dette området. Argumentet er ubrukelig og må gjendrives hvor det måtte oppstå,"er Aas sin påstand.

I Nye Troms 26. september 1981 refererer styret i Troms jernbanekomite den forrykende virksomheten deres for hele 1980 og fram til 30. juni 1981. Helt på tampen av 1979 hadde Hellebust og Walnum samtale med den nye samferdselsministeren Ronald Bye. Ellers var det stor aktivitet med artikkelskriving og med brev sendt til sentrale myndigheter. Hellebust var innleder og foredragsholder om NNB på diverse møter og konferanser. Også på det viktige Samorg.møtet i Narvik 9. september 1980. Der var både Tromsø og Harstad Samorg. representert, LO-administrasjonene i Troms og Nordland samt Norsk Arbeidsmannsforbund. De frammøtte representerte 100.000 arbeidstakere, og til regjeringen ble det sendt sterke resolusjoner om hurtig oppstart av banearbeidet.

Arbeiderpartiets landsmøte 5. april 1981 vedtok med overveldende flertall: "Det treffes prinsippvedtak om videreføring av Nord-Norgebanen og planlegging fullføres." Like etter styrket LO-kongressen vedtaket med å be Brundtland-regjeringen om et "forpliktende vedtak." 21. mai samme år fikk de to komiteformennene og nestformann i Tromskomiteen, Terje Karlsen, istand et nyttig møte med blant andre den helt ferske statsminister Brundtland og Ronald Bye.

Referatet fra Troms jernbanekomite slutter slik: Det er fortsatt bare å legge ryggen til for saken slik at vår landsdel kan få den konkurranseevne og det stabile kommunikasjonsmiddel som en har rimelig krav på."

I 2022 står vi igjen med bare et uforpliktende prinsippvedtak fra 20. april 2021, og er midt i enda et par konseptvalgutredninger. Noen av pådriverne for NNB er fremdeles sterkt engasjerte etter 40 års strid. De måtte i tillegg tåle den enorme nedturen da Stortinget i 1994 stemte NNB nord og ned - igjen på feilaktige premisser. Vi nykommere i alle aldre må ta imot stafettpinnen!

Etter hundre år fra det første prinsippvedtaket kom i 1923 om byggestart for jernbane i Troms, må vel nå Nord-Norgebanen ha oppnådd tilstrekkelig "modningstid" for realisering!?