Da Finnsnes skulle søke om å få bystatus ble vi som bodde på Silsand talt med, både store og små. Vi, Silsandværinger, syntes det var spennende med bystatus og håpet at dette ville bringe en rekke fordeler som for eksempel pynting med blomster, klipping av gress, tynning av skog og kanskje til og med finansiering til en park med benker og bord.
Nå har det gått over 20 år siden Finnsnes ble by - og da er det på sin plass å spørre om det ble som vi håpet? Svaret er: Dessverre ikke, vi ble istedet stebarn i byen. Selv om vi gjerne skulle hatt alle de tingene vi opprinnelig hadde håpet på er det tynning av skogen jeg fokusere på - og da spesielt av sikkerhetsmessige grunner.
Hva er det første man ser hvis man skuer utover Silsand? Skog, masse tett skog! Mye av denne skogen er kratt, som gjør sikten uklar og trafikksikkerheten redusert. Vi gror ned og noe må gjøres for å unngå ulykker!
Ett spesielt farlig sted er området rundt barneskolen, nærmere bestemt i krysset mellom Einerhaugenfeltet og Stallbakkveien. Her leker barna i skoletida så vel som i fritida. Og til stadighet skjer følgende: en fotball kommer susende i veibanen og etter den, ett barn som prøver å fange den. Som barn flest er fokuset ballen, ikke bilene som kjører til og fra boligfeltene. Den tette krattskogen rundt fotballbanen gir sjåførene begrenset sikt og dermed mindre tid til å reagere og handle etterrettelig for forhindre ulykker. Jeg ber derfor kommunen innstendig om å fjerne denne skogen og sette opp nett som kan fange flygende baller.
I samme området (nærmere bestemt Stallbakken) står det halvråtne trær, som er farlige i seg selv. Vi har ingen barn å miste og vil ikke at noen skal bli skadet. Det er viktig å poengtere at dette området er kommunens eiendom og ansvar.
Kommunen eier også et områdene rundt brua så vel som et jordstykket mellom Einerhaugen og Laukhellaveien 1, hvor trærne har rukket å bli skyhøye. Disse burde om ikke felles, så tynnes og toppes. Dette burde etter min mening ikke bare allerede vært gjort, men også del av en vedlikeholdsplan, som var forpliktet i ett tettsted med bystatus.
Jeg oppfordrer ordføreren og politikerne på det sterkeste til å tak i dette. Vinninga er udiskutabel og verdt enhver krone, men det er likevel interessant å tenke kreativt på hvordan trimminga av skogen skulle kunne oppnås - og da gjerne på økonomisk vis. Med hensyn til det siste punktet, så leste jeg i Folkebladet for en stund tilbake om noen ungdommer som hadde påtatt seg å hugge vekk skog i ett område. Så mitt forslag er dette: Gi unge folk verneutstyr og motorsag samt den nødvendige opplæringen, så kunne incentivet vært at de kunne få selge veden som de hugget, til egen inntekt.
Jeg utrekker herved en innbydelse til ordføreren og hans medarbeidere til Silsand, så kan jeg personlig vise dem rundt i de områdene jeg mener er utrygge.
Til slutt vil jeg si at mange Silsandværinger som meg er leie av å være stebarn i byen. Vi betaler avgifter og skatt til Senja kommune og synes det er en selvfølge at også denne bydelen skal være et trygt og godt sted å bo og vokse opp i.