Nedtur igjen for valgdeltakelsen — også i Midt-Troms

Igjen fikk valgdeltakelsen en nedtur — også i vår region. I Senja møtte bare 56,4 prosent av de som har stemmerett opp ved urnene. Det er dårligst i Midt-Troms. Statistikken toppes av Dyrøy kommune, med en frammøteprosent på 68. Det er omtrent der alle kommunene bør ligge. I hele landet endte det med et oppmøte på 62,4 prosent, en nedgang på drøye to prosentpoeng siden valget i 2019.

Mens vi venter på spennende forhandlinger i flere av kommunene i regionen, kan vi dvele med noen litt nedslående tall: Slik var oppmøteprosenten i de syv kommunene i Midt-Troms: Dyrøy 68, Bardu 66,7, Lavangen 66,4, Sørreisa 62, Salangen 60,8, Målselv 59 og Senja 56,4.

I Senja har prosenten falt fra 61 prosent til 56,4 — en relativt dramatisk nedtur. På landsbasis var altså fallet drøye to prosentpoeng. Verdt å merke seg er at ved stortingsvalget i 2021 var oppmøteprosenten 77,2.

Det store spørsmålet er hvordan interessen for lokalvalg og lokaldemokratiet kan økes. Mange grep er gjort ved årets valg. Informasjonsstrømmen har vært stor både i media og på kommunenes hjemmesider. I Senja kjørte man rundt med bobil for å sanke inn stemmer, og anledningen til å forhåndsstemme både på kjøpesenter og andre steder er utvidet. Men det hjelper ikke — i alle fall ikke nok.

Vi i mediene har et ansvar. Men aldri før har eksempelvis Folkebladet arrangert flere lokale debatter — fem i tallet. Vi har brakt et stort antall valgreportasjer, og meningsmålinger i de største kommunene våre: Senja og Målselv. Også de andre medieaktørene, både NRK og de lokale mediehusene, har vært tungt på banen.

Demokrati og ytringsfrihet er verdier vi heldigvis setter høyt her til lands. Derfor er det så verdifullt at det gjennomføres debatter og ordskifter som synliggjør ulike alternativer i det politiske landskapet — og at flest mulig føler at de gjør opplyste valg annet hvert år.

Dette bidrar til å skape engasjement, slik at folk benytter sin stemmerett, enten de synes saker eller personlige egenskaper er viktigst hos de som skal styre kommuner og fylkeskommuner. At interessen for å lese om valget er stor, er det ingen tvil om. Folkebladet oppnådde rekordresultater valgnatta og dagen etter på nett og Folkebladet-TV.

For Folkebladet er det også viktig å være meningsbærende i form av kommentarer og lederartikler. Lokalavisene scorer høyest blant lokalpolitikere for å holde seg oppdatert om det som skjer, og politikerne sier også at lokalavisa er innbyggernes viktigste kilde til informasjon, skal vi tro det såkalte Norgesbarometeret som har sjekket tallene for Mediebedriftenes Landsforening.

Undersøkelsen bekrefter hvor viktig det er å ha lokale medier som skjøtter demokratiet. 82 prosent av de folkevalgte mener at lokalavisa er viktig eller svært viktig for at innbyggerne skal holde seg oppdatert om lokalpolitikk.

Det ser vi også på strømmen av leserinnlegg — i år også fra en lang rekke «nye» stemmer. Vi kunne nok ønsket at flere ytrer seg like intenst og engasjert ellers i året, blant annet for å vedlikeholde interessen.

Vi håper interessen og engasjementet videreføres. At vi faktisk bryr oss om det som skjer rundt oss.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her