Kommuneplanens arealdel ble nylig lagt ut til høring. For den jevne borger virker dette vanskelig å sette seg inn i, like fullt har en slik plan en enorm betydning for kommunens retningsvalg når det gjelder infrastruktur, boligbygging og næringsutvikling.

Det kan synes som om at Senja kommune har store vansker med å lage en tilfredsstillende plan. Planen har to ganger kommet i retur med en rekke innsigelser fra Statsforvalteren. Mange interesser skal ivaretas, ikke minst fra det politiske miljøet. Det kan synes som planarbeidet har blitt mer komplisert etter kommunesammenslåingen.

At kommunen ikke har gjort jobben grundig nok er det ikke vanskelig å lese ut fra dokumentet som kom 25.11.2021 “Innsigelse 2. gangshøring av kommunedelplan for bynære områder, Senja kommune” inneholdt flere viktige punkter:

  • manglende konsekvensutredninger

  • manglende samordning av bolig, areal og transport

  • manglende vurdering ved oppheving av reguleringsplaner, boligområder uten plankrav

  • manglende vurdering av byggegrense mot sjø

Det er en kjensgjerning at Finnsnes er byen i kommunen. De aller fleste arbeidsplassene er på fastlandet. Det samme gjelder kommunens administrasjon og serviceinstitusjoner og DMS (Distrikts medisinsk senter). Da er det uforståelig utfra et bærekraftperspektiv, at man ikke fortetter i større grad på fastlandet innen en radius på 4 kilometer. For de aller fleste er dette gå- eller sykkelavstand, og med et tilpasset busstilbud vil veldig mange kunne reise til skole og jobb uten å bruke bil.

Når det gjelder området fra Finnsnes til Finnfjordbotn, påpeker statsforvalteren at det ikke foreligger konkrete planer for antall boliger. Man peker også på at det er noen områder som bør vernes som friarealer både i Finnsnesmarka og i Sandvika. Dette synes fornuftig da dette er folketett områder hvor folk bør ha tilgang til fri natur. Istedenfor å lage konkrete planer og utnytte potensialet i resten av området, legger man hele det uregulerte området innover til Finnfjordbotn som LNFR, det vil si at området låses til landbruk, skogbruk eller reindrift. Det finnes pr i dag ikke en kvadratmeter dyrkbar eller dyrka mark fra Finnsnes til Finnfjordbotn. Derimot er det kort vei til barnehage, arbeidsplasser som Finnfjord Smelteverk, industriområdet på Botnhågen , Regionhavna og Senja videregående skole. Infrastruktur er på plass med Skogenveien og gang og sykkelsti. Både vann og kloakk er på plass for videre tilknytning, samt et nytt renseanlegg.  Idrettsanlegg og friluftsområder ligger gunstig til i Finnfjordbotn. Boligbygging på øversia Skogenveien vil gi større tilgjengelighet til skog og mark. I påvente av reguleringsplaner er nå hele området nedgrodd og utilgjengelig. Denne marka har ingenting med verken Finnsnesmarka eller Sandvikskogen å gjøre.

Når det gjelder reindrift er det slått fast en gang for alle at Lenvikhalvøya ikke er reindriftsområde. Hva er da argumentasjonen for å ikke fortette i dette området som i dag er bosatt av om lag 2000 innbyggere?  Det eneste kommunen her oppnår er å sperre for utvikling både når det gjelder boligbygging og eventuelt utvikling av næring i form av skianlegg, hyttebygging og økt turisme.

Som for å understreke hvor inkonsekvent det tenkes, så vil man fortette på Laukhella, et område som i dag har spredt bebyggelse og dyrka og dyrkbar mark. De aller fleste må likevel over en allerede overbelastet bru for å komme seg på jobb, til handel, kommuneadministrasjon en eller helseinstitusjoner. Dette strider mot bærekraftsmåla på flere enn en måte.

Vi forstår at man ønsker vekst på Silsand, men ut fra et bærekraftperspektiv er det ikke fornuftig å velge Laukhella foran det uregulerte området som har kortere vei til skoler, arbeidsplasser og som allerede har infrastruktur.  Fortetting på Silsand bør foregå på “gråe områder”, det vil si områder som allerede er regulert til bolig.

Når en så viktig plan legges ut rett før de fleste skal ut i ferie, med en frist der mange fortsatt avvikler feire, begynner vi å lure på om man egentlig ønsker åpenhet om planene.

Grunneierne har ikke blitt orientert om innsigelsene, som kommunen har kjent til siden november i 2021.

Et høringsinnspill kan ventes av grunneiere på strekningen Sandvika – Finnfjordbotn, som har ventet i generasjoner på de nye reguleringsplanene, slik at tomter kunne legges ut for salg og utviklingen kunne fortsette.  Forrige ordfører har forsikret om at nye reguleringsplaner var underveis og at man måtte være tålmodig. Med denne planen har kommunen regelrett foretatt et ran.  Her har kommunen allerede forringet eiendommene med innfartsveien som raserte en god del verdifulle sjønære tomter, og nå nylig arealer til nye kraftlinjer fra de samme grunneierne. Vi forventer at Statsforvalteren sender planen i retur for tredje gang og at kommunen gjør et ordentlig arbeid som innbyggerne kan stille seg bak, og som gir føringer det går an å planlegge etter både for grunneiere og utbyggere og ikke minst næringslivet.

Høringsfristen bør utvides med to måneder, slik at både innbyggere, grunneiere og næringslivet har mulighet til å sette seg inn i planen og komme med konstruktive innspill.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her