Folkebladet omtalte sist helg at Troms Fylkestrafikk skal endre navn og innføre nye transportmidler slik at kollektivtransporten blir mer tilgjengelig for beboere i fylket.

For å snakke mer konkret om Senja kommune, blir dette godt tatt imot. Leder i samferdselsutvalget i Troms, Mari Siljebråten (Ap) fra Bardu, forteller at de er klar over at det ikke går så mange busser i distriktene, og at minibusser kan være et godt alternativ. Disse skal ifølge henne kunne bestilles etter etterspørsel.

I Senja kommune er de fleste busser satt opp i forbindelse med skole, men for ungdommer som ønsker å gjøre noe på fritiden, må man ofte være avhengig av foreldre som kan gi skyss. Man kan selvfølgelig også ta seg sammen og hoppe på sykkelen, men i midten av januar er det verken lurt eller komfortabelt å sykle, med mindre du har piggdekk.

I tillegg er det mange som bor et godt stykke unna sentrum, og hvis du har planlagt å shoppe, blir det litt komplisert. For ungdommer kan disse nye tiltakene gjøre en stor forskjell for å komme seg fra A til B.

Av egen erfaring er det både fordeler og ulemper ved å bo langt unna Finnsnes. Finnsnes er der «alt» skjer. Fritidsaktiviteter, butikker, restauranter, kafeer og kino, bare for å nevne litt. Det var ikke alltid mamma kunne kjøre meg hjem til en venninne hvis det ikke var planlagt i forveien.

Jeg tenker tilbake på alle de gangene der jeg skulle ønske det hadde gått en buss hjem, slik at de voksne ikke alltid skulle ofre kvelden sin for å kjøre meg hit og dit, og ofte skulle flere av søsknene mine hentes samme kvelden, så det kunne ende opp med å bli en ganske kaotisk kveld.

På den andre siden forstår jeg veldig godt at man ikke kan sette opp en hel buss til et par stykker som trenger å dra på senteret. Det er rett og slett ikke lønnsomt, og det må man også forstå. De små byene vil nok aldri få et like effektivt kollektivtransportsystem som storbyene. Derfor er jeg glad for at nåværende Troms Fylkestrafikk — vi får se hva de endrer navnet deres til — velger å ta tak i dette for å skape et bedre tilbud til befolkningen.

De små byene vil nok aldri få et like effektivt kollektivtransportsystem som storbyene

Å innføre mer kollektiv transport kommer også til å bidra til å redusere CO₂-utslipp. Nye tiltak, som bildeling og sparkesykler, er mer miljøvennlige, og kan skape økonomiske fordeler for innbyggere som velger disse alternativene i stedet for å kjøre egen bil. Et annet tilbud Troms Fylkestrafikk kan vurdere, er bysykler i de månedene snøen er borte.

Hvis man bor på Silsand eller i retning Finnfjordbotn, går det mange flere busser enn i retning Trollvika. Dette betyr at det kan være lønnsomt for de som bor i sistnevnte område å få muligheten til å bestille minibuss, eller å dele bil.

På den andre siden er bildeling kanskje mer attraktivt for de som bor i sentrum. I storbyene er dette konseptet bedre kjent, men i bunn og grunn er bildeling en god mulighet for deg som ikke bruker bilen så ofte, men likevel ofte nok til å ha behov for et eget transportmiddel av og til.

Så kommer spørsmålet, «Hvor mange personer i de små byene, bruker ikke bilen hver dag?» Da jeg fikk bil ble alt så mye lettere, for jeg var bare avhengig av meg selv. Hvis jeg skulle handle noe etter skolen, kjørte jeg bare innom butikken. Hvis jeg skulle ha tatt buss i samme setting, måtte jeg vente i flere timer på å komme hjem i etterkant. For meg hadde det derfor ikke vært en mulighet å dele bil, siden den ble brukt hver dag, men jeg ser for meg at det kan være nyttig for de som bor i sentrum.

For å tenke mer bærekraftig og langtidsrettet, er det ytterst nødvendig å satse på transportmidler som ikke forurenser, eller som minsker utslipp av drivhusgasser.

Å ta i bruk minibusser som kan bestilles etter behov, sparkesykler og delingsbiler er gode ideer som har potensiale på Finnsnes. Troms Fylkestrafikk tar derfor steget i rett retning, både for innbyggernes komfort og for planetens velvære.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her