Det er vanskelig å si om noe er i ferd med å skje, men noe har i alle fall skjedd. Oslo-avisen Dagsavisen har etablert ikke mindre enn to kontor i Nord-Norge. De har ansatt han Børre i Vadsø og han Einar i Brønnøysund, i tillegg til noen i Bergen og i indre Østfold. Redaktøren er svært fornøyd etter å ha spurt seg selv om det kanskje ikke er nok å se regjeringskvartalet fra kontorvinduet. Nei, det er kanskje ikke det.
I gamle dager var det en helt annen medieflora i nord. Tromsø hadde en rekke lokalkontor for den såkalte rikspressen. Vi hadde en stund både VG og Dagbladet i Tromsø, vi hadde egne folk i Aftenposten, NTB og Dagens Næringsliv. I tillegg hadde vi kringkasterne TV2 og NRK, som heldigvis fortsatt er der, selv om førstnevnte skal jobbe hardt for å få tilbake krafta og posisjonen Egil Pettersen tilførte dem.
Som man skjønner, det var et yrende presseliv i Tromsø for en stund siden. Vi som arbeidet med kommunikasjon hadde mange å snakke med om ulike saker. Da jeg jobbet i Hærens infoavdeling, var det ikke få ganger at vi hadde et helt lite kompani med journalister på besøk når det var viktige ting som skjedde. Det var gode muligheter til å fortelle historier fra nord til det ganske land.
Synes redaktøren i Dagens Næringsliv, Aftenposten, VG og Dagbladet at det er nødvendig og viktig å legge øret til bakken utenfor Oslo-regionen?
Så skjedde det noe. På bare noen få år ble alle de nevnte kontor, unntatt TV, lagt ned. Ikke bare i nord, men først her. Man skulle fikse biffen fra Oslo, det fikk være godt nok. Selvsagt var det noen smertelige forklaringer på disse grepene, hvorav økonomien rundt overgangen fra papir til nett og tap av annonseinntekter til sosiale medier stod sentralt.
Når man nå har tilpasset seg nye verdikjeder, er det ingenting i veien med lønnsomheten. Det går godt i avis-Norge, særlig for de nasjonale og de større regionale avisene. De siste fem årene har lønnsomheten ligget på rundt ti prosent for denne kategorien, noe som anses som solid drift. Likevel har det ikke vært aktuelt for de aller største å reetablere kontor i landsdelen.
Jeg har spurt to av de sentrale redaktørene om hvorfor. De har egentlig ingen gode svar. De mener de følger godt med. De sender folk innimellom. De samarbeider med lokale aviser. De har abonnenter i nord, ja da, massevis, men tenker at ja, ja, sånn er det og sånn blir det. Godt nok. Derfor var det så forfriskende og så uendelig godt å lese redaktør Eirik Hoff Lysholm i Dagsavisen her om dagen som proklamerte deres nye satsing.
I likhet med mange erfarne mediefolk hadde jeg stor sans for grepet med å ansette folk i Brønnøysund og Vadsø i stedet for i landsdelens metropoler. Redaktøren nevnte blant annet at avisens lesere hadde fått et helt annet og mer balansert bilde på havbruksskatten gjennom et blikk fra Brønnøysund.
Det hadde man neppe fått fra Tromsø, her begår mange kommentatorer samme tabben som ellers i landet med å lage samfunnsfiender av noen av kystens største samfunnsbyggere de siste tiårene. Hvordan vi kom dit klarer jeg ikke å forstå, men det er en annen sak.
Hoff Lysholm skriver at de vil «lytte til det folk er opptatt av, plukke opp sakene som engasjerer og avsløre nyheter som kanskje resten av landet trenger å høre». Målet, sier han, er enkelt: Lage enda bedre avis. Det er med andre ord ikke av medlidenhet eller fordi vi fortjener å komme i avisen vi også, at Dagsavisen satser i nord. Ei heller for å kapre abonnenter i Kiberg — nei, det er for å lage bedre avis.
De er ikke helt alene, det skal sies. Gode, gamle Ole Magnus Rapp rapporterer (ah, det er kanskje der ordet kommer fra?) fortsatt ufortrødent om livet i Langfjordbotn, Lysbotn, Finnfjordbotn og andre hotspots i Klassekampen, for øvrig også en meget leseverdig avis som dekker hele landet på imponerende vis. Så spørs det, om Dagsavisen og Klassekampen står for en trend som vil bre om seg? At det blir populært for riksaviser å være riksaviser?
Vel, som jeg nevnte; andre aktører avviser fortsatt tanken. Utsynet fra Oslo får jaggu holde. På den ene siden er det et faglig spørsmål: Blir det, som Hoff Lysholm hevder, bedre avis av å være til stede der ute? Det er for så vidt interessant at noen svarer nei på det spørsmålet. Men utover det faglige snakker vi vel også om et slags verdisyn. Synes redaktøren i Dagens Næringsliv, Aftenposten, VG og Dagbladet at det er nødvendig og viktig å legge øret til bakken utenfor Oslo-regionen?
Det er enda mer interessant om svaret er nei, her også.