Vår nye arbeidsminister, Tonje Brenna, har med sitt utsagn om at arbeidsføre må «stå opp om morran», allerede vakt betydelig politisk bestyrtelse.
For i Norge har vi åpenbart slått oss til ro med at 100.000 unge mennesker står utenfor skole og arbeidsliv. Stadig flere av dem blir uføre. Er ikke dette ressurs-sløseri ?
Det er tydeligvis et politisk tabu å se dette fenomenet i sammenheng med det som må være verdens mest generøse sykelønns-ordning. I Norge er vi sykere enn alle sammenlignbare nasjoner, land med langt lavere ytelser. Og er ikke nettopp arbeidet en god terapi, særlig for mennesker med økende psykiske problemer? Vi mangler folk i nær sagt alle yrker.
Jan Skogheim i Sørreisa hadde i NND og Folkebladet nylig et innlegg med overskriften «Hva med pliktig samfunnstjeneste?», der han foreslår at alle som «vrakes» ved militær sesjon i stedet inngår i en plikttjeneste i sin hjemkommune.
Skogheim skriver: «Men å avhjelpe kommunene, gi ungdommen arbeidserfaring og plikter, knytte sterkere bånd og forståelse mellom kommunene og de unge samt motvirke utenforskap og ensomhet kan aldri være negativt.»
En utmerket ide for utprøving!
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her