Igjen må vi snakke om sykepleiermangelen og det store mageplasket vi stiller oss i kø til i møte med eldrebølgen. Dessverre er ikke dette et animert dukketeater som vil finne sin løsning gjennom oppfinnsomme stunt fra en Reodor Felgen i regjering.
Istedenfor å ta en nøktern fordypning i kart og terreng, dras vi baklengs inn i fuglekassa. Tilbake til start. Inn i mørtna. Mens ungdommen endelig har skjønt at det er på tide å forvente anstendige arbeidsforhold som betaling for krevende studieinnsats og stort ansvar.
Dermed stuper søkertallene til sykepleier-utdanningen. Hvilket er dypt bekymringsfullt, spesielt siden vi vet at stadig flere også rømmer fra yrket og rekrutteringsproblematikken er enorm. Men det at de unge vender ryggen til sykepleierutdanningen er gode nyheter fordi i et høytfungerende demokrati skal ikke befolkningen finne seg i hva som helst. Heller ikke kvinnelige studenter og arbeidstakere i lavtlønnsyrker.
Det er på tide å stikke nebbet ut i dagslys og gjennomføre de endringene i helsesektoren som fagfolkene krever
På denne måten blir myndigheter og arbeidsgivere tvunget til å ta grep. Det som imidlertid er skikkelig synd er at i disse sakene som handler om kvinner og lavtlønnsyrker skal absolutt alt annet prøves, enn å ta denne gruppen på alvor. En fagekspertise som krever høyere lønn, lavere arbeidsbelastning og økt tetthet av fagfolk i turnus.
Det handler om status. Eller nærmere bestemt skrekken mot å rokke ved inngrodde kjønnsrollemønster. For om en hokjønnet stakkar nede på rangstigen klatrer noen lange steg opp, både i lønn og anseelse, så føler de eplekjekke herrene seg krenket og truet der oppe. Man rikker ikke uten videre på tradisjoner av testikkel- indiserte maktstrukturer.
Ikke engang når helsesektoren rakner. «Det må finnes andre løsninger!» tenker absolutt alle luringene som sitter i posisjonene som faktisk kan snu tragedien. Det siste stuntet fra Flåklypa Grand Løvebakken er å droppe karakterkravet til sykepleierstudiet.
Selv om fagfeltet protesterer høylytt. For i dette løpet regjerer en helt urokkelig tro på å aldri lytte til fagfolk. Isteden skal absolutt alle ukvalifiserte innfall testes ut.
I dag er minstekravet for opptak til sykepleierutdanning minimum karakteren 3 i matte og norsk. Det er ikke et spesielt høyt krav. Hvis man skuler noen år tilbake i tid, da sykepleierutdanningene tronet som landets mest populære studievalg, kunne en glemme å komme inn noen steder med bare 3 i ett eneste fag. Men skakkjørt personalpolitikk fra samtlige hold har altså torpedert det potensialet som lå i å lokke det brede topplaget til bordet. Nå skal ingenting være nøye lenger.
Denne kollapsen i ambisjoner og forståelse for helsefaget er den siste krampetrekningen fra regjeringen. Selv om Sykepleierforbundet i tydelige ordelag forsøker å forklare at gode mattekunnskaper er helt avgjørende for i det hele tatt klare å bestå utdanningen, for så å ikke kverke pasientene med feilregnede morfindoser, gjennomføre forsvarlige biokjemiske tilpasninger av hjertemedisin og stabilisere pasienter som glir inn i sjokk.
Også politikere helt uten helsefaglig kompetanse er glupe nok til å håpe på at akutt-teamet kan regne ut riktige doser av samtlige remedier om man er uheldig å bli alvorlig kvestet. Eller at mor blir ivaretatt av kompetent personale når orienteringsevnen og selvomsorgen svikter.
Da er det en fordel at personalet kan kommunisere på en måte som trygger henne. Være en stødig co-pilot gjennom juridiske, byråkratiske, sosiale og medisinske avklaringer og på toppen berolige pårørende med mastergrad i statsvitenskap. En kompleks kompetanse som krever mer enn karakteren 2 i norsk.
Dette skjønner alle som vil forstå. Også regjeringens representanter klarer dette regnestykket. Men likevel velges det altså å håndtere problemet med en baklengs flukt til fornektelsens mørke celle. Spørsmålet er hvorfor? Kan det handle om overbevisningen at skolesvake jenter er ekstra lette å manipulere til å bli stående i underbetalte og urimelig belastende stillinger?
Et mørkt tankegods fra fuglekassens luftfattige tankesmie. Det er faktisk bra at ungdommen vender dette systemet ryggen. Krisa er i emning og slår snart inn som en tsunami. Det er på tide å stikke nebbet ut i dagslys og gjennomføre de endringene i helsesektoren som fagfolkene krever. Lytte til de som kan og handle deretter. Forlate det gamle redet for godt.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her