Med et nytt kvoteråd 20 prosent lavere enn det forrige, og utsikter om samme melodi til neste år, er det mange hvitfiskavhengige bedrifter og lokalsamfunn som trekker pusten dypt. Gull-årene i torskefisket er så definitivt over, og selv om prisene de senere år har kompensert mye av kvantumsnedgangen, vil også denne mekanismen nå smertegrensen.

Det blir rett og slett mindre fisk å tjene penger på. Hvert kilo må levere større bidrag til bunnlinja.

Det er bare å håpe at både fiskere og industri tar utfordringa og jobber knallhardt med kvalitet, slik at den stadig knappere ressursen får en så god behandling som mulig gjennom hele verdikjeden.

Norge og Russland har gjennom digitale forhandlinger blitt enige om en fiskeriavtale for 2024. Dette er den viktigste og største bilaterale fiskeriavtalen Norge har.

Totalkvoten for nordøst-arktisk torsk for 2024 ble satt til 453.427 tonn, i tråd med forvaltningsregelen. Det innebærer en nedgang på 20 prosent fra årets kvote.

Totalkvoten av torsk fordeles mellom Norge, Russland og tredjeland etter samme mønster som tidligere år. Norges del av kvoten for 2024 vil være 212.124 tonn.

Dette må Norge og Russland lære av, dersom vi fortsatt skal bygge den viktigste delen av norsk fangstnæring på på verdens største og mest robuste torskestamme

Å fortsette med «måke på land»-strategi i situasjonen vi går inn i nå, vil være utilgivelig i det lange løp. «Det kommer til å bli blodig fremover», sier leder i Norges Kystfiskarlag, Tom Vegar Kiil, til Framtid i Nord. Han frykter tøffe år for fiskerne etter at den nye norsk-russiske fiskeriavtalen ble offentliggjort.

Samtidig som vi tar sats mot tøffere tider, må det være lov å etterlyse et skikkelig svar på hvordan vi havnet her. Er ikke Norge kjent som verdensmester på ressursforvaltning? Sto ikke forskerne for få år siden og sa de vanskelig så for seg at vi skulle under en totalkvote på 700.000 tonn? Og nå nærmer vi oss altså halvparten med stormskritt.

En granskning av hvordan havforskerne har arbeidet er så absolutt på sin plass. Dette må Norge og Russland lære av, dersom vi fortsatt skal bygge den viktigste delen av norsk fangstnæring på på verdens største og mest robuste torskestamme.

Nedgangen i fiskebestandene og de økonomiske utfordringene nyetablerte fiskere står overfor, krever en nøye gjennomtenkt forvaltning. Det er en oppgave myndighetene og næringen må finne løsninger på for å sikre en levedyktig fremtid for fiskerisamfunnene i hele Nord-Norge, ikke minst i vår region.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her