Folkebladet har nylig hatt et oppslag med Hanne Marit Bergland. Hun bor på Gibostad. Bergland viser til ferske reiseerfaringer, der hun brått fikk oppleve at det på ettermiddagene mandag til torsdag ikke lenger kjøres bussrute fra Finnsnes til Gibostad og Nord-Senja etter hurtigbåtanløp fra Tromsø. Det er bare på fredagene at det er slikt korresponderende tilbud til Nord-Senja.

Først: All ære til Hanne Marit Bergland for at hun tar dette opp! Flott er det også at Folkebladet følger på i saka ved å spørre Troms fylkestrafikk om sammenhenger og årsak bak denne endringa. For daglig leder Kurt Bones i fylkestrafikkselskapet bekrefter kuttet. Der Bergland holder fram at offentlig kommunikasjon er viktig for bolyst og bosetting, sier Bones at fylket gir tilbud der behovet er størst, basert på reisestatistikk.

Videre sier han at man ikke har fått reaksjoner på kutt i tilbudet på Nord-Senja. Han sier også at situasjonen sørover på Senja er en helt annen. For den vegen, understreker han, mot Vangsvik, er det buss alle hverdager etter at ettermiddagsbåten har ankommet Finnsnes. Flott for Vangsvik; det mener jeg oppriktig. Men hva med alle samfunnene sør for krysset ned til Vangsvik, og hva med alle bygdene på øya Senja og på Senja fastland?

STATISTIKK: - Dette siste eksemplet viser at rutetilbud, her med buss, må handle om mye mer enn enkel statistikk, skriver Herbjørg Valvåg, her sammen med SV-representant Gunn Knörr. Foto: Privat

Fra 2020 ble dette store geografiske området slått sammen til Senja kommune. I prosessen med å skape fire kommuner om til én, stod man sammen om en intensjonsavtale, der det blant annet heter:

«En samlet kommune må legge til rette for bosetting i hele kommunen. Kommunesentret må utvikles som administrasjons- og regionsenter, mens tettstedene sikres utviklingsmuligheter ved tilrettelegging i form av gode kommunikasjoner, trygge bo- og oppvekstmiljø og arbeidsplasser. Infrastrukturen må bygges ut for å oppnå best mulig samhandling mellom de nye kommunedelene».

Dette er fine ord som omfatter alt fra busstilbud til breiband. Målet er å tilrettelegge og bygge ut kommunikasjonene, sørge for samhandling.

Å ta hensyn til at en stor del av befolkninga, barn, unge, godt voksne, våre nye medborgere og andre er avhengige av tilrettelagte transporttilbud, det er god og rettferdig politikk

Hva har skjedd i løpet av disse tre-fire åra? Jeg registrerer at flere rutetilbud har blitt tatt bort, så som det som nå har skjedd for Nord-Senja. For den nye kommunen med kommune-, og region- og handelssenteret Finnsnes burde samferdselsmyndighetene med sitt apparat av trafikkplanleggere ha vært offensive for å få på plass et nytt rutetilbud.

Det dreier seg rett og slett om å bedre mulighetene for å komme seg til og fra Finnsnes for arbeidspendlere, elever i videregående skole, studenter og for reisende med hurtigbåter, regionbusser og flybuss.

I fjor vår tok jeg på vegne av Senja SV initiativ for å få fram en uttalelse fra Senja kommune som et innspill til fylkeskommunens arbeid med transport- og kollektivtilbudet i Senja-regionen. Dette ga en god politisk debatt i kommunestyret og full enighet om det forslaget jeg la fram. Hovedpunktene i denne uttalelsen ble også en del av Senja kommunes uttalelse til transportplanen for Troms. Sistnevnte ble vedtatt av fylkestinget i desember 2022.

Uttalelsen fra Senja kommunestyre tar opp det som Hanne Marit Bergland så treffende understreker: Offentlige og koordinerte kommunikasjonstilbud er viktig for bo- og bli-lyst. Det må lages korresponderende ruteplaner, mot Tromsø, Harstad, Narvik, mot flybuss/fly og mot tog. God offentlig kommunikasjon er også viktig for reiselivet.

Noen behov bør myndighetene med planleggere og politikere være ekstra årvåkne overfor, blant annet dette: I kommunens ytterområder ser vi at familier nå flytter fra bygdene og til et sentrumsområde, slik at familiens unge kan bo heime når de går på videregående skole. For noen familiers vedkommende innebærer det at de flytter ut av Senja kommune, noen igjen helt ut av Troms. Dette er ikke et godt utviklingstrekk, verken for Senja kommune eller for fylkeskommunen.

Dette siste eksemplet viser at rutetilbud, her med buss, må handle om mye mer enn enkel statistikk. Det handler rett og slett om hvordan vi vil at samfunnet vårt skal fungere og utvikle seg. Sentraliseringas kraft er for tida uhyggelig sterk.

Manglende politisk prioritering av feltet gir altfor knapp økonomi. Å få en større andel av persontransporten over på koordinerte offentlige transporttilbud, det er god grønn politikk. Å ta hensyn til at en stor del av befolkninga, barn, unge, godt voksne, våre nye medborgere og andre er avhengige av tilrettelagte transporttilbud, det er god og rettferdig politikk.

Til slutt har jeg et ønske til daglig leder Kurt Bones i Troms fylkestrafikk: Om ikke altfor lenge håper jeg at du kan stå fram i Folkebladet og fortelle om at et konkret rutetilbud med relevans til Senja kommune, gjerne for buss, nå er kommet på plass eller er blitt forbedra. For dette må snus. Og små skritt framover er bedre enn stadige tilbakeskritt.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her