Nylig ble det skifte i den politiske ledelsen av fiskeridepartementet. Fiske og landbruk er vel de to politikkområdene som er knyttet opp mot konkrete fag. Du skal håndtere og forstå fiske, fangst og det å være bonde.
Da er det jeg stusser over å kaste en ny «vanlig dødelig» inn i fiskeridepartementet, uten antagelig å tatt i ei juksa og/eller kanskje sløyd en torsk — hva vet jeg!
For å sette det på spissen: Som gammel senjaværing med røtter fra en fiskerfamilie, så tenker jeg at det å forstå, kommunisere og være en helhjertet talsmann for en så både uforutsigbar, men også kompleks næring i «storm og stilla» — og med skiftende markedsforhold, må ikke være bare, bare. Dette selv om man er politiker med gode talegaver.
Jeg er så gammel at jeg husker Eivind Bolle, Magnus Andersen og Knut Hoem, og selvsagt havrettsminister Jens Evensen. Jeg kjenner ikke den nyutnevnte fiskeriminister, men synes hun har vært en god talskvinne for det «fagområdet» hun forlater.
Det blir spennende å se hvilken kurs hun vil stake ut i fiskeriene, nå som hun står fremst i båten og skal unngå skjær i sjøen og de største brottsjøene, som mannskap om bord hos fiskerne langs kysten.
Bare å ønske henne lykke til — og skitt fiske!
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her