Debatten om nedleggelsen av Øvre Bardu skole har rast i Bardu kommune, og mens vi søker etter en vei fremover, er det avgjørende å nøye vurdere alle sider av denne komplekse saken.

På den ene siden er det økonomiske besparelser og prinsipielle hensyn. På den andre siden er det en bekymringsverdig mangel på klare planer, hyppige endringer i besparelsestall og potensielle negative konsekvenser for våre barn. Gjennom denne drøftingen vil jeg undersøke argumentene for og imot nedleggelsen, og forsøke å vise at det å legge ned Øvre Bardu skole kanskje ikke er det beste valget for samfunnet vårt.

La oss starte med å se på de positive sidene av en eventuell nedleggelse av Øvre Bardu skole:

Hovedargumentene for å legge ned Øvre Bardu skole har ofte fokusert på de økonomiske besparelsene som kan oppnås. Kommunen står overfor økonomiske utfordringer, og nedleggelsen kan frigjøre midler for andre viktige tjenester. Likevel er det viktig å være realistisk med hensyn til disse besparelsene. Tallene har vært gjenstand for endringer, og det er uklart hvordan de vil utvikle seg over tid. Den nye skolen har ennå ikke fått nok tid til å vise sin robusthet med tanke på elevtall og ressurser.

For meg så virker det som at nedleggelsen av Øvre Bardu skole har utviklet seg til en prinsippsak for Bardu kommune. Prinsipper som effektivitet, ressursbruk, og konsolidering av skoler står i sentrum for argumentene for nedleggelsen. Mens disse prinsippene er viktige, må de veies opp mot praktiske konsekvenser og det som er best for våre barn og samfunnet som helhet.

Videre ønsker jeg å se på de negative sidene av en eventuell nedleggelse av Øvre Bardu skole:

En av de mest alvorlige bekymringene jeg sitter på er mangelen på konkrete planer for bruk av skolebygningen etter nedleggelsen. Historisk sett vet vi at en eventuell nedleggelse av grendeskolene vil etterlate lokalsamfunnet i mørket, og som videre kan føre til tap av verdifulle ressurser. Vi må spørre oss hva som vil skje med bygningen og hvordan den kan brukes til beste for samfunnet. Blir faktisk besparelsene så store som det som foreløpig er beregnet? Min erfaring er at slike beregnede tall sjeldent stemmer med virkeligheten.

Nikolai O. Bjørnsund Foto: Privat

Mange innbyggere mener at beslutningen om å legge ned skolen er forhastet. Det virker som om det er lite tid til å vurdere alle konsekvensene og til å høre på interessentenes synspunkter. En beslutning av denne betydning krever grundig analyse og tid til å vurdere alle implikasjonene. Samtidig har allerede ansatte ved Øvre Bardu skole krevd en konkret avklaring på saken. Dette kom tydelig frem som en bekymring i innlegget til Tonje Midttun tidligere i sommer.

En annen ting som gjør meg betenkt i denne saken er at det har vært hyppige endringer i besparelsestallene, noe som har skapt forvirring og mistillit. Dette svekker beslutningsgrunnlaget, og gjør det vanskelig å stole på tallene som presenteres. Dette er en bekymring som ikke kan ignoreres, og det krever ytterligere undersøkelser og klarhet. Ofte er lite konsis argumentasjon er tegn på at det er noe som ikke stemmer.

Andre argumenter for nedleggelsen hviler på ideen om at den nye skolen vil ha positive ringvirkninger. Men det er for tidlig å si om dette er tilfelle, og å legge ned Øvre Bardu skole før vi har tilstrekkelig data kan være en forhastet handling. Vi bør først gi den nye skolen tid til å utvikle seg og vurdere dens effekt på resten av skolestrukturen.

Prinsippene må ikke overskygge vår forpliktelse til å gi våre barn en trygg og kvalitetsutdanning

Flytting av elever kan påvirke deres trivsel og utvikling betydelig. Å endre skolemiljøet deres kan føre til en periode med usikkerhet og tilpasning. Det er viktig å forstå at barns tilpasningsevne ofte er større enn det vi voksne antar. Likevel må vi erkjenne at flyttingen kan påvirke deres læring og sosiale utvikling.

Å bytte skole krever tid og innsats for å sikre at overgangen blir så smidig som mulig. Vi må også tenke på hvordan det vil påvirke deres vennskap og relasjoner, som er viktige for deres velvære. Nok en gang ønsker jeg å trekke frem innlegget til Tonje Midttun tidligere i sommer som også belyste denne utfordringen.

Å opprettholde flere skoler gir muligheten for et variert læringsmiljø. Hver skole har sitt eget unike miljø og tilbud, og for mange elever kan dette være avgjørende for å gi dem en rik og variert utdanning. Dette inkluderer muligheten til å delta i ulike ekstra aktiviteter, samarbeide med forskjellige lærere og klassekamerater, og eksponeres for ulike undervisningsmetoder og tilnærminger.

Å bevare variasjonen i skoletilbudet gir våre barn muligheten til å utvikle seg i et mangfoldig læringsmiljø som kan berike deres utdanningserfaring. Dette er også vel så gjeldende for de ansatte, slik at man ikke havner i en situasjon hvor «gruppetenk» er det som styrer utviklingen.

Så la oss se på utfallet av denne drøftingen av positive og negative sidene knyttet til en eventuell nedleggelse av Øvre Bardu skole. Etter en grundig drøfting av de positive og negative sidene knyttet til nedleggelsen, er det klart at det er mange bekymringer og usikkerheter rundt denne beslutningen.

Mens økonomiske besparelser og prinsipper om effektivitet er viktige, kan de ikke overskygge behovet for en grundig og inkluderende beslutningsprosess som tar hensyn til barnas velferd, lokalsamfunnets beste og en klar plan for bruk av bygningsmassen.

Jeg synes derfor at det blir vanskelig å anbefale at Bardu kommune fortsetter arbeidet med nedleggelsen av Øvre Bardu skole, men heller søker en mer omfattende og inkluderende tilnærming til utfordringene som står foran oss. Ved å ta hensyn til bekymringene som er reist og å involvere interessentene aktivt i beslutningsprosessen, kan vi sikre en beslutning som tjener samfunnets beste og gir våre barn den best mulige utdanningen.

I denne saken er det kanskje verdt å prioritere det som virkelig betyr noe — våre barns fremtid. Prinsippene må ikke overskygge vår forpliktelse til å gi våre barn en trygg og kvalitetsutdanning.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her