Hvordan står det egentlig til med uteområdene og nærmiljøene som barna våre leker i hver dag? Og er det sammenheng mellom skolenes og barnehagenes ramme- og læreplaner og hvordan utemiljøet til barna våre blir tilrettelagt?
I de seneste årene har det både blitt renovert og bygd nye skoler i vår region, og flere skoler er i ferd med å bli ny. Elever og ansatte ved skolene våre i Midt-Troms fortjener så absolutt funksjonelle bygg, og det samme gjelder for uteområdene.
Dessverre finnes det ingen krav til stedene som barna våre tilbringer mesteparten av utetida si. Men på den andre siden skal skoler, SFO og barnehager driftes etter henholdsvis opplæringsloven og barnehageloven, og dermed også de pedagogiske planene som følger dem. Men hva finner vi i rammeplaner og læreplaner som bør ha betydning for valg av både sted for nye bygg og valg av utforming av uteområder?
Rammeplaner og læreplanen for barnehage, SFO og skole gir blant annet føringer for hvordan uteområdet skal brukes som en pedagogisk ressurs, både for lek og motorisk utvikling, utforskning av naturen, og som en arena for læring og fysisk aktivitet.
Uteområdet skal også brukes for å øke forståelsen og kunnskapen om natur og miljø. De ansatte i barnehage, SFO og skole skal også bidra til at ungene utvikler naturglede og vilje til å ta vare på naturen. Ut fra planene bør en altså forutsette at uteområdene enten består av natur, eller at naturen er kloss på og lett tilgjengelig for institusjonene. Hvordan står det til med uteområdet til skolen eller barnehagen der ditt barn oppholder seg store deler av dagen?
Barna våre kommer fra ulike familier med ulike bakgrunner, ulike ressurser, kulturer og ulike verdier. Noen verdsetter turer ut i naturen, andre prioriterer andre verdier, eller har begrensede muligheter til å ta med barna ut i naturområder i fritiden. For å minske forskjellene for de oppvoksende generasjonene bør det stilles strengere krav til uteområdet der de tilbringer mest tid i hverdagen — i skolene og barnehagene.
En stor del av underlaget på de nye uteområdene består som oftest av asfalt, gummierte flater, betong, kunstgress og beplantete rabatter. Med andre ord en nedbygging av naturen — naturen som omtales i lære- og rammeplanene. Selv om det er plantet områder med gress og trær, vil det ta mange år før trærne er sterke nok til å tåle lek.
Så kjære politikere og skoleeiere — ikke la dere blende av «keiserens nye klær» i arbeidet med nye uteområder til ungene våre
I tillegg er det ofte ilagt materialer i underlaget som ikke tillater annen bruk enn å oppholde seg på. Var du for eksempel en av de ungene som elsket å bygge demning der vannet rant en regnværsdag? Det er vanskelig å lage demninger i asfalt, gummi og plastikk.
Et konstruert uteområde blir statisk, i forhold til et uteområde som består mer av naturområder. Det er statisk da det ofte er flatt og inneholder lite elementer som kan endres på, jmf. arkitekten Simon Nicholsons «The Teory Of Loose Parts», der løse elementer hevdes å styrke vår kreative utvikling.
Konstruerte uteområder blir statisk i den form at det vil skje lite endringer i løpet av årets sesonger. I en skolegård som består av naturlig vegetasjon vil det være større forandringer i vegetasjon og fargespill i løpet av et år, og det vil være et stort biologisk mangfold som vil være til glede i både lek og læring.
Husker du hvor gøy det var å leke i krattet eller mellom høye geitramser? Husker du hvor gøy det kunne være å lete etter insekter, samle gullbiller eller skremme jentene med edderkopper? Insektene forsvinner når naturen bygges ned. Eller var du blant dem som på høsten lagde suppe av grisebær (skrubb) som vokste i skogholtet bak skolen? Det vokser ingen grisebær blant gressplener, gummi eller asfalt.
Enkelte studier indikerer at barn nå tilbringer bare rundt halvparten så mye tid ute som foreldregenerasjonen, noe som kan skyldes økende bruk av skjermer og elektroniske enheter, samt mer strukturerte aktiviteter og økt skoletid.
Hjerneforsker og professor emeritus ved Universitetet i Oslo, Per Brodal og lege Charlotte Lunde har skrevet boka «Lek og læring i et nevroperspektiv. Hvordan gode intensjoner kan ødelegge barns lærelyst». Her trekker de frem hvordan summen av mer tid på skolen, mer strukturerte aktiviteter, mer tid foran skjermen sammen med krymping av uteområder og naturområder bidrar til dramatiske endringer i barns lek. En endring som har bidratt til at barn er blitt mindre robuste og sliter med å takle både livet og skolens krav.
Samtidig har forskere ved Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) studert hvordan uteområder i norske skoler og barnehager kan bidra til å motvirke den stadig økende inaktiviteten og skape god helse og trivsel.
I 2019 kom de med oppdaterte anbefalinger for uteområdenes innhold og størrelse i rapporten Uteområder i skoler og barnehager — hvordan sikre kvalitet i utformingen? Forskerne anbefaler her variert terreng som bidrar til lek og mangfoldig bruk, i motsetning til store flater med få bruksalternativer.
Paradoksalt nok kan kommunene få spillemidler til flater som kategoriseres som idrettsanlegg, som for eksempel ballbinger og street basket-baner, men mottar for eksempel ingenting i støtte for å kjøpe lekestativ. Dette resulterer i at ensidig aktivitet som krever en viss størrelse okkuperer områder som kunne vært brukt til mer allsidig lek.
Kanskje skulle det også vært økonomisk kompensasjon for å ta vare på eller tilbakeføre natur, slik at det ble naturlig at hvert eneste uteområde til institusjoner for barn hadde en hundremeterskog eller akebakke? Husker du at den store bjørka som hadde vokst seg skeiv, både kunne være et stort skip og et slott? Og når greiner falt av bjørka kunne de bli til både stokk og gevær.
Hvorfor blir det så mye gummi i uteområdene? Sikkerhet argumenteres det ofte med. Tenk så farlig vi har levd, vi som har vokst opp før gummien inntok skolegårdene og barnehagenes uteområder!
Landskapsarkitet Thea Kvamme Hartmann reagerer på at sikkerhetsargumentene står i veien for leken i barnas uteområder. I en artikkel av NMBU fra 2020 uttrykker hun at det er trist når statiske materialer som gummi, asfalt og aktivitetsbestemte lekeapparater fjerner alt av natur og det som er fleksibelt i en skolegård. Hun setter sin lit til at hennes yrkesgruppe selv kan tenke kreativt rundt løsninger som både tilfredsstiller kravene til universell utforming og behovet for mer natur i uteområdene. Hun mener at det finnes gode alternativer.
Kommunene har ofte begrenset med penger til vedlikehold, og ønsker derfor uteområder som krever minst mulig pleie. Naturlig terreng og vegetasjon pleier seg selv. Da er det et paradoks at istedenfor å ta vare på naturområder underveis i byggeprosessen, blir naturen bygget ned. Her hvor vi bor, i Midt-Troms, bør det være store nok arealer til at vi kan velge å plassere skole- og barnehagebygg i og ved naturområder slik at naturen blir en naturlig del av uteområdet.
Dette kan blant annet gjøres gjennom kommunenes planarbeid. Ta dere en kikk rundt skolene og barnehagene deres. Hvordan lek innbyr uteområdet til? Hva grenser uteområdet til? Og hva er områdene rundt egentlig regulert til? Er det boligformål, industri, veier eller er dere så heldig at byggenes nærområder består av skog og terreng som er avsatt til friluftsformål?
Hvis ikke, er det kanskje på tide å se over planene, og kanskje omregulere områder? Kan noen av skolens eller barnehagens nærområder tilbakeføres til natur? Bør noen nærområder kjøpes opp av kommunene for å sikre tilgang til natur?
Alt i alt er skolens og barnehagens nærmiljø en viktig faktor i elevenes lek. Det gir dem muligheten til å utvikle seg fysisk, sosialt og kognitivt gjennom varierte og stimulerende aktiviteter. Et godt tilrettelagt og trygt uteområde, sammen med tilgang til naturen og andre områder rundt byggene, er avgjørende for å gi barna en positiv og berikende hverdag. Heldigvis kan man ta gode valg når det gjelder å tilrettelegge for barnas uteområder.
Vi, i Midt-Troms friluftsråd, kan bidra med innspill når det gjelder planarbeid i kommunene. Igjennom nettverket «Læring i friluft», samarbeider vi også med skolene for å se mulighetene de har til læring i nærmiljøet sitt. Skolens plassering og tilgang til varierte naturområder i umiddelbar nærhet gjør hverdagen bedre for både ansatte og elever.
Så kjære politikere og skoleeiere — ikke la dere blende av «keiserens nye klær» i arbeidet med nye uteområder til ungene våre. Når vi vet hvor stor betydning barnas uteområder har å si for deres fysiske og psykiske utvikling og helse har dere ikke råd til å la være å ta vare på eller tilbakeføre naturen i skolers og barnehagers uteområder og nærmiljø.
Kilder:
«Hjerneforsker og barnepsykiater mener skolen har feilet»: edition.pagesuite.com/popovers/dynamic_article_popover.aspx?artguid=378197cd-1ced-4664-8cee-ad7d134d0ec2&utm_source=facebook&utm_medium=social&utm_campaign=famlab&utm_content=famlabarticlesfromothers&fbclid=IwAR3IBDtGyXG0wIviYPfCWnZR-C8KLQ-eKiS-qmuS8gWWTz_sNDvNXOXcVD8#sq_hei3sbtz5d
Hva vil vi med lekeplassen? – Morgenbladet
Naturen viker for plast og gummi på lekeplassene i skoler og barnehager (forskning.no)
Ny rapport: Slik kan skolegården gjøre barn og unge mer fysisk aktive NMBU
Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen (udir.no)
Rammeplan for barnehagen (udir.no)
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her