Turistskatt — også i vår region?

Tromsø flommer over av turister, og nå har formannskapet i byen gått inn å teste ut en ordning med såkalt «turistskatt». Også i Senja kommune har turistskatt vært tema, og spørsmålet er om både Senja og kommunene i Midt-Troms forøvrig bør gå i samme retning. Man bør i alle fall følge nøye med på hva som skjer i byen i nord.

Arbeiderpartiets Jarle Heitmann, opprinnelig skalandsværing, tok i iTromsø tirsdag til orde for at skatten bør kreves inn lokalt. Han påpeker at de innkrevde midlene bør forvaltes lokalt, slik at de kan øremerkes spesifikke utgifter som vil kreves for mest mulig skånsom håndtering for nærmiljø og natur, så som utbygging av parkeringsplasser og utplassering av toaletter på de mest populære utfartsstedene.

Her er mange paraleller til vår region. Og: Ulike former for «turistskatt» er slett ikke ukjent i utlandet. Ifølge Transportøkonomisk institutt har de fleste europeiske land, og rundt to tredeler av EU-landene, ulike former for turismeavgifter på lokalt nivå.

De færreste norske turister på reise i utlandet reagerer nevneverdig på at de må betale noen få euro i avgift per natt når de tar inn på hotell i en europeisk storby eller feriested. Det er det heller ingen grunn til å tro at vil være tilfelle andre veien, når turister oppsøker høykostnadslandet Norge for unike og — for dem — eksotiske destinasjoner og opplevelser.

Formålet med skatten er å finansiere lokale fellesgoder for reiselivet, med andre ord å kunne legge bedre til rette for de som kommer på besøk, samt å sikre en bærekraftig turisme. Økningen av besøkende turister både i Tromsø og i vår region har vært stor det siste tiåret. Ikke minst har vinterturismen tatt av. Mengden av turister er forventet å vokse ytterligere.

Utviklingen er utvilsomt flott for reiselivsnæringa, og dessuten for store deler av øvrig lokalt næringsliv. Samtidig ser man at store mengder turister også fører med seg egne utfordringer. Det blir stadig rapportert om turister som gjør fra seg i hagene til folk, i mangel på toaletter på utfartssteder. Lofoten har i en årerekke kjent mye på denne problematikken.

Natur- og friluftsområder slites hurtig, turismen genererer økt økologiske avtrykk. Spørsmålet er hvor lenge man kan forvente at frivillige bruker egen tid og ressurser på å tilrettelegge for naturopplevelser som i stor grad benyttes gratis av kommersielle reiselivsaktører.

En turistavgift øremerket utbedringer som ville komme turistene og lokalbefolkningen i fellesskap til gode, vil være egnet til ytterligere å styrke vår region som turistdestinasjon. Det vil også demme opp for potensielle interessekonflikter mellom turister og lokalbefolkning.

Minileder

Boikott?

På sosiale medier tas det til orde for å boikotte høytrykket og varmen som er meldt fra Russland og Kola-halvøya.

Nei, der går grensen.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her