Aïda Leistad Thomassen, leder i Barselopprøret
Cecilia Ingulstad, nestleder i Barselopprøret
Therese Rist, styremedlem i Barselopprøret
Tidligere i høst tok vi initiativ til kampanjen #ViForventerMer. Folk over hele landet brukte emneknaggen til å fortelle hva de forventer av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Og de er på ingen måte storforlangende.
Det som gikk igjen, var forventninger om et trygt og stabilt fødetilbud. Kvinner forventer å ikke bli avvist i døra på fødeavdelinger som mangler kapasitet, å ha en jordmor hos seg hele fødselen, og å ha tilgang på den smertelindringen de trenger.
Etter fødsel forventer nybakte mødre å få den ammehjelpen de har behov for, og å få behandling for eventuelle fødselsskader. Ganske grunnleggende og rimelige krav, med andre ord, men å innfri dem krever likevel en opprustning av fødetilbudet sammenlignet med dagens tilstand.
Det er derfor et paradoks at Helse Nord — som lenge har blitt møtt med store protester på grunn av manglende kapasitet og sommerstengning av sine fødeavdelinger — nå planlegger å redusere fødetilbudet ytterligere.
For å kunne forstå diskusjonen, må man vite at fødetilbudet i Norge i dag er delt inn i tre nivåer: Fødestuer, fødeavdelinger og kvinneklinikker. Hensikten med det er at vi skal ha et desentralisert og differensiert fødetilbud, slik Stortinget har vedtatt.
Det er også et steg tilbake når det gjelder å sikre et likeverdig offentlig helsetilbud over hele landet
Fødeavdelinger og kvinneklinikker har kompetanse til å hjelpe med kompliserte fødsler. Kvinneklinikkene har det høyeste nivået av beredskap og er dessuten tilknyttet de største sykehusene, hvor det også er avdelinger som kan ta seg av syke nyfødte. Man blir gjerne anbefalt å føde på kvinneklinikk for eksempel hvis mor har alvorlige underliggende sykdommer eller venter flerlinger.
Fødestuer på sin side er jordmorstyrte enheter, og er et tilbud til gravide som forventer normale fødsler. I Nord-Norge finnes det fem fødestuer — i Brønnøysund, Gravdal, Finnsnes, Nordreisa og Alta. Det er først og fremst disse som nå står i fare for å bli nedlagt.
Fødestuene tilbyr kontinuitet for pasientene ved at man kan ha oppfølging i svangerskap, fødsel og barsel på samme sted, gjerne nært der man bor. Kvinnene er fornøyde med tilbudet, og jordmødrene trives med å jobbe der. Og forskningen bekrefter at kontinuitet funker.
Videre vet vi at kvinneklinikker har svært hyppig bruk av inngrep i fødsel sammenlignet med mindre institusjoner, også på friske gravide. Det gir større risiko for unødvendige medisinske intervensjoner, som sin tur gir dårligere fødselsopplevelser og høyere kostnader.
Norsk fødselsomsorg ble institusjonalisert på 1950-tallet. På det meste hadde vi 180 fødeinstitusjoner her i landet. Nå er det knapt 45 igjen, skriver jordmor og forsker Berit Mortensen i sin bok Barselbrølet. Når det nå skal bli enda færre, skjer det i den delen av landet hvor avstandene er størst og været minst samarbeidsvillig.
NRK har laget en oversikt over kjøretid til nærmeste fødested for alle landets kommuner, basert på tall fra SSB. For å ta et par eksempler fra Nord-Norge: De som sokner til sykehuset i Sandnessjøen, har medianreisetid på èn time. I øykommunen Træna er medianreisetid til nærmeste fødested syv timer.
Resultatet av den pågående Helse Nord-prosessen kan bli at enda flere kvinner få lang reisevei til nærmeste fødested. Forskning fra Universitetet i Bergen viser at dette gir økt risiko for komplikasjoner. Tilgjengelighet til fødeinstitusjon er en viktig faktor i god fødselsomsorg, slår forskerne fast.
Når reisetiden blir lengre enn én time, øker risikoen for både mor og barn. En annen studie viser at kvinnene selv naturlig nok opplever transportfødsler som skremmende og dramatiske.
Å kutte slik Helse Nord nå vurderer, vil redusere valgfriheten til kvinner som skal føde. Det er også et steg tilbake når det gjelder å sikre et likeverdig offentlig helsetilbud over hele landet. Både lokalpolitikere og kvinnen i gata sier at de er skremt over planene. Det forstår vi godt. Vi forventer å være mer enn tall i et regneark, og vi forventer at trygghet og kvalitet skal være de bærende prinsippene når fremtidens helsetjenester planlegges.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her