Det skal være mulig for flest mulig å eie sin egen bolig. Men boligmarkedet fungerer dessverre ikke optimalt i distriktene, hvor det ikke er samsvar mellom byggekostnader og panteverdi. I tillegg er det liten andrehåndsomsetning, som fører til at folk kan få problemer med å få vanlig boliglån.
Senja kommunestyre har ved flere anledninger i 2020-21 økt startlånsrammen, for å unngå at Senja kommune må avslå søknader om startlån fra våre innbyggere.
Dette gjør vi i samarbeid med Husbanken, en statlig etat underlagt kommunal- og moderniseringsdepartement, gjennom økonomiske ordninger i det boligsosiale arbeidet. I dag er årlig utlånsramme i Senja kommune 100 millioner kroner.
Senja kommune har meget god erfaring med hvordan gjeldsforpliktelsen ivaretas av innbyggerne som har mottatt startlån i Husbanken, og tapet på landsbasis på startlån er på under tre prosent.
For rundt 100 husstander i Senja kommune de siste to årene, som har fått finansieringsbevis og startlån i Husbanken, har vi minimalt med tap. Husholdningene, som i utgangspunktet har fått avslag på sin finansieringssøknad i private banker, har på en utmerket måte klart gjeldsforpliktelsen hos Husbanken.
Selv med de strenge kriteriene for å få lån i utlånsforskriften, har bankene i dag en fleksibilitetskvote — det vil si handlingsrom for risiko — på ti prosent, og kan tilby lån utover de kravene som forskriften stiller.
I dag varierer imidlertid risikovurderingen fra bank til bank; Innbyggere har fått avslag på boliglånsøknad i én bank, og tilsagn i en annen. Kriteriene i utlånsforskriften, som stiller krav til betjeningsevne, gjelds- og belåningsgrad, er etter vårt syn for streng og flere bør få boliglån i private banker til boligetableringer i distriktene.
Det bør være handlingsrom for bankene til å kunne ta større risiko for å finansiere boligdrømmen
Det er behov for tilpasninger av utlånsforskriften, for å ivareta boligbygging og rehabilitering av eldre boliger i distriktene. Det må også utredes nye typer boliglån i private banker, slik at flere får lån til å realisere bolig.
Det er forskjell på bygd og by. Boligmarkedet i distriktene fungerer ikke godt nok, fordi det ikke er samsvar mellom byggekostnader og panteverdi, og liten andrehåndsomsetning fører til at folk får problemer med å få vanlig boliglån i privatbankene.
Dagens utlånsforskrift gjelder til 2024 og blir evaluert i høst. Finanstilsynet skal innen 3. oktober gi råd om behovet for endringer, ut fra hensynet til finansiell stabilitet. De skal også vurdere om den skal utvides til å dekke flere typer lån og hvordan endringene i utlånsreguleringen fra 1. januar 2022 har fungert.
Vi tar det som en selvfølge at kommunene høres i samme runde. Vi mener fleksibilitetskvoten for bankene bør justeres og tilpasses forskjellen i markedsmekanismen mellom bygd og by.
Senja kommune skal være en pådriver i høringsrunden, og er trygg på at andre distriktskommuner vil bidra i dette arbeidet.
Spesielt distriktskommunene med vekst i næringslivet og befolkningsøkning, har behov for mange nye boliger de kommende årene. Dette skal vi klare, i godt samarbeid med alle som kan bidra og med drahjelp av Finanstilsynet.
Senja kommune skal fortsette å være fremoverlent og yte lån og tilskudd gjennom Husbanken til innbyggerne våre, slik at flest mulig kan realisere boligdrømmen.
Vi har og ønsker et fortsatt godt samarbeid med banknæringen. Den 8. september inviterer formannskapet i Senja banker og entreprenører, for nettopp å sette søkelys på boligutvikling og muligheter.