Om atomvåpen og trusler

Det kan synes som det eneste språk Kreml forstår er maktens og trusselens språk. Når de truer med atomvåpen, må kanskje Nato justere sine forsvarsdoktriner som tilsier bruk av konvensjonelle militære midler.

Det kan bety at vi i Norge og de øvrige land som har nektet å ha atomvåpen i våre land må justere vår politikk. Skulle trykket mot krig økes, er det sannsynligvis ingen vei utenom enn å akseptere at fly, ubåter og større krigsskip fra England, Frankrike og USA på nødvendige Nato-oppdrag i Norge kan ha med seg atomvåpen.

Det vil være et steg som endrer vår tenkning om nei til atomvåpen på norsk jord. En slik debatt er viktig å ta nå i fredstid. Det vil kunne ha en fredseffekt at Russland får tydelig beskjed på at atomvåpenbruk i Ukraina vil medføre endring av vår atomvåpen doktrine. Er ikke denne debatten viktig nå?

Når Polen nå diskuterer med USA om utplassering av atomvåpen der, så argumenteres det med at russiske atomvåpen er en nærliggende trussel mot Polen og resten av Europa. For Polen er historien fra 1939 og etter 1945 som et mareritt om overgrep, terror, ufrihet og undertrykking.

«Aldri igjen» er langt mer påtrengende og levende for Polen enn for oss i Norge. Etterkrigstiden har hos oss vært en veksttid, velstands- og velferdsmessigst, en stadig positiv utvikling for folk og land. Nato var og er vår sikkerhetspilar og gir oss trygghet og sikkerhet mot politiske krefter vi ikke ville underlegges.

De to atombombene som ble sprengt over Japan er de eneste som har blitt brukt i krig. Det er ingen andre våpen som er så skremmende, totalt ødeleggende og kan gi menneskelige tapstall i millioner.

Atomvåpen-maktene har til sammen flere tusener av atombomber og landet med desidert flest er Russland, med USA som nummer to. Når Russland gjentatte ganger har truet med bruk av atomvåpen i Ukraina, er dette en retorikk for å skremme, skape frykt og prøve å tvinge Ukraina til å svekke sin motstandskamp.

Den høylytte retorikken er derfor i seg selv et våpen, egnet til å true en motstander til underkastelse. USA og Nato har gjort det klart at denne retorikk er uakseptabel og farlig. Men Russland fortsetter og ser på Natos støtte til Ukraina som truende mot den russiske sikkerhet og ikke minst ambisjon om en plass blant de største internasjonale statsmakter.

Når krigen i Ukraina har gått hinsides de mål Russland hadde, avdekkes den konvensjonelle militærmakten deres som en stor flopp. På ett eller annet steg i Ukraina-krigens utviklingen vil Russlands formidable atomarsenal bli neste kort som med stor sannsynlighet vil føre til en totalt ny sikkerhetssituasjon for Ukraina, Europa og USA.

Ser vi da den 3. verdenskrig i sin begynnelse? Er det ikke bedre å varsle Kreml på forhånd om konsekvensen av deres trussel-retorikk?

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her