En sørgelig mangel på kontinuitet

Hvorfor mener regjeringssjefen det er OK med stor gjennomtrekk på fiskeriministerkontoret?

Fiskernes organisasjoner har solid tradisjon for å ønske en ny fiskeriminister velkommen og lykke til. Også vi her i Kyst og Fjord velger å gjøre det, og så får vi ser hvordan det går etter hvert. Det blir sikkert nok å skrive om, også rundt den nye statsråden.

Vi har fått en ny fiskeriminister som ikke bare er fra nord — Marianne Sivertsen Næss kan trygt karakteriseres som et av regjeringspartiets sterke kort. Den tidligere Hammerfest-ordføreren har markert seg med klare synspunkter på norsk energipolitikk, og stått rakrygget i hva hun mener er riktig om for eksempel elektrifisering av petroleumsnæringa, til tross for et hardt debattklima.

Vi kan regne med at hun står like rakrygget på regjeringens politikk når det kommer til satsing på havvind. Som leder for Stortingets energi- og miljøkomité har hun vært klar på at hun mener utviklingen av norske havvindprosjekter går for tregt. Det bør bekymre fiskeri-interessene når energipolitikeren nå tar plass i rollen som fiskeri- og havminister.

Men det som bekymrer kanskje mer, er mangelen på kontinuitet i ledelsen av fiskerinæringas fagdepartement. Den påtroppende ministeren er nummer tre i rekken så langt denne regjeringsperioden, og hun erstatter en statsråd som ble satt inn i jobben fordi regjeringskabalens kvinneandel skulle gå opp.

At Bjørnar Skjæran måtte forlate jobben midt innspurten på kvotemeldinga fikk mange til å heve øyenbrynet, og stille velbegrunnede spørsmål ved om et så viktig arbeid for ei så viktig næring faktisk ikke var viktigere enn å oppnå en korrekt kjønnsbalanse rundt den nye regjeringskabalen.

Så når Cecilie Myrseth skiftes ut med en ny statsråd før den samme kvotemeldinga er endelig behandlet i Stortinget, fristes man til å spørre hvilken betydning regjeringssjefen egentlig mener fiskeridepartementet har. Myrseth skiftes ikke ut på grunn av noe som har med næringas ve og vel å gjøre, men som følge av at hun er ønsket et annet sted i regjeringa.

Tydeligvis er det ikke så nøye med kontinuiteten og stabiliteten rundt Norges viktigste fiskeripolitiske stilling. Her er det helt OK å starte fra scratch når man måtte føle for det. Det må være lov å lure litt på hvilke andre fagområder Støre hadde kunnet holde på sånn med. Jeg kommer i farta ikke på noen andre.

Det er samtidig verdt å nevne at vi de siste ti årene nå er på fiskeriminister nummer åtte. Dette har med andre ord ikke vært et problem i kun denne regjeringa, det har vært et gjentagende mønster.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her