Valentinsdagen handler ikke nødvendigvis om kjærester

I dag er kjærlighetens dag — valentinsdagen. «Den mest romantiske dagen i året».

Noe som for den saks skyld er sant. I de siste ukene har det kun poppet opp videoer av hjerteformede pizzaer, DIY-valentinsgaver og valentinsdags-tilbud fra stort sett alle bedrifter jeg følger på sosiale medier. Det som er til felles med alle disse tingene er at fokuset har grodd bredere. Nå er ikke valentinsdagen bare for kjærlighet mellom par, men også for selvkjærlighet, platonisk kjærlighet og kjærlighet i familien.

Jeg prøver på ingen måte å ta fokuset vekk fra kjærestepar, for det er tross alt en dag der mange gjør det lille ekstra for kjæresten. Det første «alle» tenker på når de hører ordet valentinsdag, er romantikk (og gjerne mellom par). Det som derimot er fokuset her, er at alle andre typer kjærlighet blir mer og mer inkludert, og det syns jeg er fantastisk. Man kan bruke denne dagen på å skrive et takknemlighetsbrev til foreldrene sine, ha en avslappende spakveld alene eller dra ut med venner, eller ingen av delene. Det er jo også de som ikke feirer i det hele tatt.

Denne dagen har i det siste fått mer og mer fokus fra single, som av ulike grunner — og som etter min mening egentlig ikke trenger forklaring — ikke danner par. Jeg syns denne «trenden» er fantastisk, for uansett om du er i et forhold eller ikke, er det fundamentalt å elske seg selv og å se seg selv som man er. På den andre siden er det mange single som på denne dagen kan føle seg ekstra ensom, noe som ikke er rart, siden samfunnet alltid har sett på single som uelskbare, ensomme, patetiske... Den klappen på skulderen etterfulgt av den klassiske «du finner noen en dag, bare vent å se».

For noen dager siden så jeg en reklame på instagram. Det var en smykkebutikk som annonserte 90% rabatt på hele butikken fordi en jente gråt av å være singel, og spurte om ikke butikken kunne lette på humøret hennes ved å gi henne rabatt.

Konseptet med en slik reklame bidrar til å sette single i et dårlig lys, i tillegg til at det er en veldig uprofesjonell og stygg markedsstrategi å reklamere på bakgrunn av en slik situasjon. Vi har alle følt oss litt ensomme eller lei oss for å være single på ett eller annet tidspunkt — enten det er med eller uten humor — men å reklamere med bakgrunn i å være singel og med akkurat denne vinkelen — at det er patetisk — syns jeg er kleint og stygt. For det andre, fremstiller reklamen at det er ensomt, synd og trist å ikke ha partner, noe som etter min mening ikke er sant, men som har vært sett ned på i mange år.

I en kronikk publisert av NRK i sommer, skrev samfunnsdebattant Dona Gashi om hvordan vi alle klager på livsstilsstatusen vår, og at vi i dagens samfunn står i et dilemma der mange ikke er vant til den nye likestillingsstandarten (vi mangler fortsatt et stykke for å komme helt i mål der), men samtidig ikke ønsker å ta et skritt tilbake i historien.

– Likevel ser vi ut til å ha kommet til en kollektiv enighet om at det å være singel er den verste statusen av dem alle, skriver hun.

Hvorfor er det slik at å være singel er dårlig når det er vitenskapelig bevist at single har et større sosialt nettværk og føler på større frihet? Den kollektive normen om at å være singel er et bevis på at du ikke er elskbar eller god nok, må vi snu drastisk, og heldigvis kommer det mer og mer fram at selvkjærlighet er sunt, spesielt i dag.

Min oppfordring til deg som sitter og leser denne teksten akkurat nå, er å tenke litt over hvordan du har lyst å bruke valentinsdagen, uansett sivil status. Jeg syns det er viktig å sette pris på de små tingene i livet, og hvis jeg har en anledning til å feire, så gjør jeg det med glede. Det trenger ikke å være stort, men man fortjener å unne seg en god pizza og et glass vin, dra ned i fjæra og nyte stillheten av havet eller ha en hyggelig spillekveld med familien uten at det skal ende opp i en katastrofe.

Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her