I to innlegg i Folkebladet legger Arne Jostein Nilssen frem noen tall om økonomien i private barnehager som det er nødvendig å korrigere.
Offentlig statistikk kan være en nyttig kilde til informasjon. Men hvis man forteller en historie basert på halvparten av tallene, får man oftest frem bare halve sannheten.
Arne Jostein Nilssen skriver at private barnehager hadde et samlet overskudd på en milliard kroner i 2019. Dette har han funnet i en tekst på nettsiden til Statistisk Sentralbyrå (SSB). Hadde han sjekket statistikken litt nærmere, ville han funnet ut at påstanden bare delvis er riktig.
For det som tallene også viser, er at om lag en av tre private barnehager går i minus. Samlet overskudd for nærmere 3.000 private barnehager som helhet blir derfor betydelig lavere: 651 millioner kroner i 2019 og 590 millioner kroner i 2020.
Heller ikke disse tallene gir et helt presist bilde på lønnsomheten i private barnehager.
Tallene inkluderer nemlig årsresultatene til små barnehager som er organisert som enkeltpersonforetak. I slike virksomheter er eier ikke lønnsmottaker, og denne må derfor hente ut det som behøves til livets opphold fra foretakets overskudd.
Også når det gjelder utbytte, unnlater debattanten å undersøke SSB-tallene tilstrekkelig nøye. Mellom 80 og 90 prosent av det som i SSB-tallene omtales som utbytte, er helt normal godtgjørelse for arbeidsinnsatsen til eiere av enkeltpersonforetakene i sektoren.
Gjennomsnittlig årsresultat for ordinære barnehager var i 2020 på 1,8 prosent av inntektene. For litt over ett år siden anslo Velferdstjenesteutvalget at fire av ti barnehager driver med så lave marginer at bærekraften i virksomheten er truet. Siden den gang er de samlede rammebetingelsene i sektoren vesentlig forverret.
Drift av private barnehager er i det hele tatt ikke så lønnsomt som enkelte ynder å hevde.