De skjelver i stemmen og blinker ut tårer når det røyner på. Politikere er selvfølgelig også mennesker som kan overveldes av følelser når ektefeller bedrar dem eller verden kjennes urettferdig. Men det verken kan eller skal påvirke en tilnærmet nulltoleranse for hva samfunnet tillater politikere å surre med, på kant med regelverket.
Det handler om rolleavklaring og rolleblanding. Eller sagt på en annen måte: Når vi mister grensen mellom privatperson og det profesjonelle av syne, manipuleres vi inn i et landskap der partiledere og statsråder innvilges flere sjanser enn de bør. Vi tøyler aksepten for deres lovbrudd, langt forbi det samfunnet har godt av. På kort og lang sikt.
Det er påfallende hvor enkelt det er å se at andre snuble og hvor vanskelig det er å innse det dysfunksjonelle utspille seg rundt eget middagsbord. Vi fatter ikke hvorfor så mange amerikanere er villige til å gi Trump ny tillit, selv når rettsvesenet henger etter ham i flokk med anklager og etterforskninger. Hvorfor sparkes han ikke ut av den politiske arenaen, der han klamrer seg til maktposisjoner gjennom grenseløs sutring over hvor plaget, sviktet og uskyldig han er?
Det er irrelevant om noen synes synd i den stakkars makteliten
Vi rister oppgitt på hodet av den tragikomiske farsen, mens vi her hjemme står helt rådville ovenfor at ministrenes ektefeller har fått rom til å sette vår øverste ledelse i inhabil skvis. Sørget for at våre topp-politikere tjente på ulovlig aksjehandel mens de trampet rundt på regelverket de må forholde seg til.
Vi blir emosjonelt forvirret og tilgir. For vi har jo empati, det kan skje den beste å bli bedratt. Vi går rett i fella og blander private anliggender med den profesjonelle yrkesrollen det er å være politiker. Den ypperste makteliten vi har, som skal og må leve etter strenge regler. Fordi hele deres mandat, lønn og privilegier baserer seg på tillit fra befolkningen.
Korrupsjonsjeger Eva Joly er en av flere samfunnsanalytikere som er klar i talen. Erna Solberg (H) må avgå som høyreleder. Hun kan aldri stille som statsministerkandidat igjen. Det samme gjelder utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap). Det spiller ingen rolle om vi synes synd i dem fordi gubbene deres har operert med lyssky affærer. Ministre er forpliktet til å skaffe seg innsikt i slikt. Om de ikke tar ansvar gjennom å avgå når avsløringene klaskes i bordet, pulveriseres tilliten til selve systemet.
Grensene blir uklare og politikerforakten øker. Vi kan ende opp med en jammerdal av selvmedlidne politikere som både inntar våre mest betrodde maktposisjoner og kommer unna med formuer bygget på ulovlig innsidehandel og korrupsjon.
Dit vil vi ikke. Dit kan vi ikke gå om vi har et fnugg av respekt for vårt eget demokrati. Isteden må vi holde på prinsippene. Steinhardt. Derfor er det partilederen og ex-statsministeren Solberg som skal forlate posten. Utenriksministeren bør gjøre det samme. Etterpå kan de, som privatpersoner, gjerne stille på alskens taltshow og prate ut. Vise hvor skjøre, emosjonelle og menneskelige de er og har all rett til å være, når de ikke er på jobb.
Det å skille på profesjonelle og private roller er et krav og en selvfølge i mange yrker. I den offentlig godkjente helse- og sosialsektoren får du en tupp i ræva om du prøver manipulere deg videre gjennom tårer og klaging, når du tas i regelbrudd og manglende forståelse for hva du som fagperson kan tillate deg. Heldigvis og selvfølgelig er det sånn. Ellers pulveriseres alt av profesjonalitet, nøytralitet og kompetanse. Det er innbyggernes sikkerhet som står på spill.
Hvert år er det følgelig en del yrkesutøvere som mister autorisasjonen og må finne nytt beite. De gikk over streken, de mistet tillit. Siden det må være slik er det ikke bare et internt anliggende for partiet Høyre om de fortsatt velger å klamre seg til troen på «Stjerna- Erna», eller om statsminister Støre fortsatt har tillit til Huitfeldt.
Alle må ta ansvarlige valg. Gjøre det som skal til for at fellesskapet kan stole på at både legen som ligger med pasientene sine og ex-statsministeren som aksepterte en ekstra og illegal aksjemillion på ligninga, styres rett over i rollen som jobbsøker. Det er irrelevant om noen synes synd i den stakkars makteliten.
Sånn skal yrkesroller med stor innflytelse håndteres. For makt brukes til samfunnets beste under streng kontroll. Bare under streng kontroll.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her