Støyen rundt Jernbanedirektoratets avduking av konseptvalgutredningen for Nord-Norgebanen har nå langt på vei tonet ut.
(Jbdir) = Jernbanedirektoratet, (KVU) = konseptvalgutredning, (NNB) = Nord-Norgebanen).
Et visst rabalder hadde nok Jbdir ventet, men neppe så målbevisst, innsiktsfullt og knusende som det noen av våre best orienterte støttespillere har lagt fram. Jbdir trøster seg nok med at dette er storm i andedammen Nord-Norge, mens media holdes stengt for slikt i sør.
Men vi ser at våkne og velinformerte kommentatorer i sør begynner å få syn på elendigheten for alvor. Nevner et par av dem, redaktør for Klassekampen (som er en sterk meningsdanner), samt en person med svært relevant bakgrunn, nevnt senere.
Den stadige tjatingen fra Oslokanten opp gjennom århundrene om hva slags annen- og tredjeklasses mennesker vi fra nord var, har satt sine dype spor. Både i sør og nord. Det har likevel aldri demret for noen av disse hvor grunnleggende feil en slik innstilling var. En god del av virkningen henger fortsatt igjen, og jeg har sjøl hørt en topprangert kommunepolitiker si om våre sørlige ledere: «Vi må ikke opponere mot de store og kloke menn». Hans egen klokskap kunne nok diskuteres.
Heldigvis har vi hatt betydelige mentalitetsendringer de senere årene, og nå er det nærmest bare noen politikere i de store partiene som fortsatt har kne-refleksen i orden, nemlig at politikere fra nord skal jobbe for områdene i sør. Vi ser også økerde fagmessig støtte fra sør. Refererer her for eksempel til en artikkel av Svein Skartsæterhagen, på ND nett, 18.10.2023.
I motsetning til nedvurdering av folk i utkantdistriktene, ikke minst i nord, skal vi heller være klar over at de menneskene som trosset slitet, uværet og problemene i Ultima Thule, var landets beste, både mentalt og fysisk. Det gjaldt selvsagt også de sørfra som slo seg til i nord. De øvrige «...uunnværlige flinke, livets nestbeste menn», som Nordahl Grieg betegnet det, klorte seg fast i byene i sør.
De to toneangivende politiske partiene, som tidligere var svært politisk ulike, arbeider nå så tett sammen at det eneste som mangler synes å være opprykk i hierarkiet på tvers av partigrensene
Men de styrer landet i kraft av sitt flertall. Ubevisst ser de sin egen utilstrekkelighet, og — slik det er ganske menneskelig å gjøre — projiserer den på andre grupper, ikke minst i nord. Nord-Norge behandles som koloni, der mest mulig skal hentes ut og minst mulig bygges opp.
I de senere årene er det fokusert mer direkte på å oppnå fraflytting, særlig fra distriktene i nord. Distriktsbefolkningen er et stort hinder mot å hente ut raske penger gjennom rasering av naturen. Eksempelvis alt for høy og rask utbygging av oppdrettsnæringen, og rasering av fjell og vidder for alltid, for å bygge ut vindkraft samt ubegrenset gruvedrift. Folk som protesterer mot å få nærmiljøet og tidligere næringer ødelagt, er hår i suppa og må bort.
Da sørger man for å tilegne seg ressursene i nord (det er det vesentlige), sørge for høyt prisnivå ved bl a å nekte gode kommunikasjoner (noe som gir høyere mva og andre omkostninger). Det passer også å la Forsvarets folk pendle, slik at de skatter i sør, men belaster kommunene i nord, eksempelvis gjennom helsetjenesten.
For å redusere synligheten av dette, brukes kosmetiske tiltak, ofte i form av såkalte Nord-Norgepakker. Dvs. at vi får «hjelpepakker» på brøkdeler av de nord-norske verdiene som hentes ut av landsdelen.
Det er all grunn til å se på hva Jan Olsen, tidligere ordfører i Nordkapp kommune, anfører om metodene som nyttes for å erverve eller beholde ressursene de ønsker seg. Ref.. Nordlys/ND nett 13.10.2023.
De to toneangivende politiske partiene, som tidligere var svært politisk ulike, arbeider nå så tett sammen at det eneste som mangler synes å være opprykk i hierarkiet på tvers av partigrensene. Vi ser det aller grellest i samarbeidet mot moderne samferdsel i nord, spesielt mot stambanen gjennom Nord-Norge til Kirkenes, og det første trinnet; Nord-Norgebanen, Fauske-Tromsø/Harstad.
Utredningen ved NSB (Norges Statsbaner) fra 1992, beregninger av Norsk Bane AS samt usikkerhetsanalyser i forbindelse med 2019-utredningen, peker alle mot totalt andre og bedre økonomiske resultater enn Jbdir's siste utredning, KVU Nord-Norgebanen.
Jbdir legger også fram klimaresultater himmelvidt forskjellige fra tidligere, eksempelvis 2019-utredningen og Zero/Asplan Viaks beregninger. Urealistisk lave fraktprognoser er trolig et av verktøyene for å oppnå effekten.
Og skal vi — til sist — tro Jernbanedirektoratet, ser det ut til at NNB vil bety slutten på all reindrift i Nord-Norge, til tross for en rekordartet høy tunnelprosent for banen, og en beskjeden bruk av viaduktbaner. Av disse siste har Kina nå rundt samme linjelengde som Norges totale jernbanelinjer. Men direktørene vet alltid best.
Vil du bidra med din mening? Send debattinnlegg på epost her